Jeg er en mann på 65 år og bosatt i Bergen. Siden påsken i 2021 og fram til nå, har jeg vært mer på Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen enn hjemme.
Dette har gitt meg gode kunnskaper om norsk helsevesen, både fra sykehus og hjemmesykepleien.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/YTZT5PA5RBC77CVTGMXWNQSDK4.jpg)
Hvordan er det egentlig å være pasient? Blir du ivaretatt og får riktig og forsvarlig behandling? Tja, det jeg har opplevd er for det meste positivt – med noen unntak.
Det jeg legger merke til er at stressnivået hos sykepleierne er høyt, både på sykehuset og i hjemmesykepleien. De er underbemannet og løper beina av seg. De få helsefagarbeidere som finnes på sykehuset, ser jeg sjelden noe til, bortsett fra de enkelte gangene det tas målinger av meg. Temperatur, oksygenmetning, puls og blodtrykk skrives nøye ned.
Isolasjonen er kanskje det verste. Å sitte på et lite rom alene med mobil og en bærbar pc er en påkjenning.
Siden i fjor sommer har jeg vært smittet av en infeksjonssykdom som har ført til at jeg flere ganger har blitt isolert under innleggelser på sykehuset og på intensivavdelingen. Isolasjonen er kanskje det verste. Å sitte på et lite rom alene med mobil og en bærbar pc er en påkjenning.
Tid til å ta en prat har ingen, selv når jeg er i isolasjon. Unntaket er sykehuspresten. Han kan sitte en times tid og prate. Ikke så mye snakk om det åndelige, men han lytter og oppmuntrer. Tiden med ham setter jeg stor pris på. Men sykehuset har tre prester, og behovet er stort.
[ Mange av landets hvitkledde helsearbeidere jobber til de ikke orker mer. Noen ganger litt til (+) ]
Hvordan brukes de ressursene sykehuset har? Hvem tar seg av matservering, morgenstellet og bytte av sengeklær? Jo, det er for det meste sykepleiere, som burde bruke tiden på viktigere ting enn akkurat dette.
Hvor er helsefagarbeidere og assistenter? Ingen trenger treårig sykepleierutdanning for å servere mat eller gi litt tid og omsorg. Gi assistenter et kurs og noe praksis, da vil de utgjøre en forskjell og bli en stor ressurs både på sykehus, sykehjem og i hjemmesykepleien. Og én ting til: la det være nok av dem!
Når sykehjem må la sårt tiltrengte rom stå tomme på grunn av X antall ledige stillinger, da er noe fundamentalt galt.
Regjeringen burde gitt helse en blankosjekk slik at både helseforetakene og kommunene kunne få det de trenger av midler til å sikre en forsvarlig drift og sørge for å ha moderne bygningsmasse.
Sykehusene fylles opp med utskrivningsklare pasienter som skal videre, enten på korttidsopphold som en overgang til egen bolig, eller permanent plass på sykehjem. Men det er ikke plasser. Hvorfor i himmelens navn bygges det ikke flere moderne sykehjem og omsorgsboliger? Og når sykehjem må la sårt tiltrengte rom stå tomme på grunn av X antall ledige stillinger, da er noe fundamentalt galt.
[ Ingers datter døde: – Å ha englevakt, er det dummeste uttrykket jeg vet om (+) ]
At den framtidige helsesektoren vil få større belastning, vet vi alle. Det blir flere eldre, og det er ikke nok sykehjemsplasser til å huse dem som er ferdigbehandlet på sykehusene. Staten burde overta ansvaret for all helse og bevilge penger nok til bygging av flere sykehjem og styrke hjemmesykepleien.
På sykehjem kan assistenter gjøre en god jobb, men det må være nok av dem slik at når en beboer ringer på ikke må vente i timevis på hjelp.
Det trengs ikke sykepleiere for å vaske en rumpe, servere mat eller bytte på sengen.
Sykepleiere må få bruke tiden til det de skal, og så får andre yrkesgrupper ta matservering, stell og sengeskift. Det tror jeg ville senke stressnivået og gjøre hverdagen bedre for både pasienter og de ansatte.
Så mitt budskap er: Bruk ressursene riktig, la de ulike gruppene helsepersonell gjøre det de er utdannet til og ikke bruk kvalifiserte sykepleiere til matlaging og oppvask.
[ Ingrid måtte kjøre to timer alene med sitt døde barn i magen ]
[ Datteren ble nektet ambulanse: – Det var en helt forferdelig kjøretur ]