Ingrid måtte kjøre to timer alene med sitt døde barn i magen

DØNNA PÅ HELGELAND (Dagsavisen): – Jeg kunne tatt livet av folk på veien.

Ingrid Leiråmo forsøker å huske kjøreturen hun ønsket hun ikke måtte ta i sommer. Turen som gikk forbi den sommerstengte fødeavdelingen bare en ferjetur unna der hun bor, og videre til neste noen timer unna.

Men hun husker ikke å ha kjørt.

– Jeg har aldri kjørt i fylla, men jeg tror det er det nærmeste jeg kommer. Du er ikke deg selv. Jeg er fortsatt ikke meg selv etter dette. Den dagen skulle aldri vært sånn, sier hun.

– En ting er å miste babyen, men sorgen må ta andreplass, for du er helt ødelagt den dagen det skjer – og du får ikke hjelp fordi det er sommerstengte fødeavdelinger. Det er et svik.

Alene i bilen

Ingrid hadde gått 33 uker med «Lillebror» i magen. Hun og partneren Andreas Nilsen Falk bor på Dønna, en øy utenfor Sandnessjøen på Helgeland.

Der gledet de seg til å få enda et barn i familien, 12 år etter at sønnen Leon kom til verden.

Men på ettermiddagen den 29. juli i sommer kjente ikke Ingrid noe liv i magen mer. Hun hadde fått låne en Doppler – et apparat som gjør at hun selv kan forsøke å finne hjertelyden til barnet i magen. Etter at hun ikke fant noen, ringte hun direkte til fødeavdelingen i Sandnessjøen, som er en 25 minutters ferjetur unna.

Hun ble i stedet satt over til Mo i Ranas avdeling, som er åpen mens Sandnessjøens fødestue har sommerstengt. Mo i Rana er en kjøretur på 2,5 time.

Da fikk hun beskjed om at legen i Sandnessjøen var gått hjem for dagen, og at ingen var tilgjengelig for å ta henne imot der.

– Jeg hadde ikke lyst til å kjøre til Mo i Rana, når jeg har 25 minutter med ferje til Sandnessjøen. Men jeg hadde ikke noe valg, sier hun, og forteller at hun fikk spørsmål om hvordan hun skulle komme seg til Mo i Rana, en kjøretur på to og en halv time, inkludert ferjen.

– Jeg sa at jeg må kjøre. Så spurte de om jeg hadde noen som kunne kjøre sammen med meg, og jeg sa nei, for han var på jobb. Det var en halvtime til ferjen skulle gå, så jeg kunne ikke bare lete opp noen heller. Så jeg måtte bare hive meg i bilen og kjøre, sier hun.

– Gjorde du dem oppmerksom på at du hadde sjekket med Doppler-instrumentet?

– Ja, jeg sa ifra om at vi fant ikke liv selv, annet enn at jeg kjente at det var som om han rørte seg inni meg, sier hun, og forteller det bare var at barnet bevegde seg i takt med henne.

– Men det kjentes ut som at det kunne være noe. At han enda levde, men at noe var galt, sier hun.

– Så jeg synes det var rart at de syntes det var greit at jeg kjørte alene til Mo i Rana, i tilfelle det sto om liv og død.

– Spurte du om ambulanse?

– Nei, det tenkte jeg ikke på. Man står jo helt i ørska. Da jeg la på, fikk jeg jo panikk. Jeg hylte og skreik på badet, og var helt ødelagt. Visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, annet enn at jeg skulle hive meg i bilen, sier hun, og forteller det har vært vanskelig i etterkant.

– Det er tre måneder siden, men det er fortsatt veldig rått.

Forsøkte å vekke babyen til liv

På ferjeturen fra Dønna til Sandnessjøen satt Ingrid og ristet på magen i et forsøk på å vekke babyen til liv. Det var ingen respons.

Hun ankommer Mo i Rana rundt klokken fem. Da har det gått tre og en halv time siden hun ringte inn bekymringsmeldingen sin.

Flere jordmødre forsøkte å finne hjertelyden, og til slutt konstaterte en lege at barnet var dødt.

– Enda etter han hadde sagt det, var det vanskelig å forstå at det var over.

---

Sommerstengte fødestuer på Helgeland

• Helgelandssykehuset er underlagt helseforetaket Helse Nord, og består av sykehus i Mo i Rana, Sandnessjøen og Mosjøen, i tillegg til et distriktsmedisinsk senter plassert i Brønnøysund.
• Fødestuene tilknyttet Helgelandssykehuset har hatt alternerende sommerstengt siden 2013. Dette betyr at stuene veksler på å ha åpent tilbud om sommeren.
• Sommeren 2022 hadde fødestuen ved sykehuset i Mo i Rana stengt uke 26-29, mens fødetilbudet i Sandnessjøen hadde stengt 30–33. Brønnøysunds fødestue hadde stengt uke 26–29.
• I november eller desember skal styret ved Helgelandssykehuset behandle forslag om å utvide antall uker sommerstengt fra åtte til seksten.

---

Måtte kjøre selv til Bodø

Hjemme på Dønna sitter Andreas med sønnen Leon og forsøker å ha det så normalt som mulig.

Så kommer telefonen fra Ingrid.

– Jeg husker at hun skrek, og så fikk hun fram ordene som sa at de ikke fant hjertelyden, sier han. Han får snakke med legen som konstaterer dødsfallet, og fikk så spørsmål om han kan komme dit.

Andreas kommer fram til fødestuen i 21-tiden, og finner Ingrid alene i et mørkt rom. De fikk så beskjed fra jordmoren om å kjøre til Bodø for å igangsette fødselen. En tur på over tre timer, over Saltfjellet. Ingrid hadde også fått en modningstablett, for å starte fødselsprosessen.

Men det var ingen snakk om ambulanse til Bodø, kun tilbud om å parkere den ene bilen på ansattparkeringen på sykehuset for å forhindre borttauing.

– Jeg husker jeg spurte om det er fare for at fødselen starter når vi er på Saltfjellet, og han må ta imot babyen midt på fjellet? Jeg fikk til svar at nei, det trodde de ikke. De kunne ikke garantere, men de trodde ikke. Jeg vet ikke, hele opplevelsen er merkelig, forteller Ingrid.

Halv to på natten er de fremme i Bodø. Da har det gått 12 timer siden første telefon ble tatt.

Angst

Tiden etter de dramatiske timene i juli har vært både fine og dårlige, sier paret. Samtidig som de har fått tilbrakt mye tid som familie, har angsten tatt stor plass.

Ingrid er fortsatt sykemeldt, og det var ikke før 1. november at hun kunne kjøre bil alene igjen.

– På grunn av angsten jeg fikk da jeg kjørte til Mo. For at vi ikke fikk hjelp i Sandnessjøen, den håpløsheten jeg kjente på. Jeg har kjørt bil en gang i mellomtida, men da fikk jeg angstanfall, med tårer og … fikk nesten ikke puste, sier hun.

– Bare på grunn av at vi ble så forlatt den dagen da Lillebror døde, sier hun, og presiserer at de ikke legger skylden på noen for dødsfallet.

– Det er ingen sin feil at han døde. Men enn hvis det er noen som er i den situasjonen, og trenger å komme inn? Det kan få forferdelige konsekvenser. Den neste babyen kan jo dø av det. Det som er så skummelt, sier hun.

[ Jordmor Berit Mortensen tar et oppgjør med nedbyggingen av barselomsorgen i norsk helsevesen med boka «Barselbrølet». ]

Må planlegge graviditet som en ferjerute

Etter å ha gått mange runder med seg selv, har Ingrid og Andreas valgt å stå fram med sin historie. Spesielt i lys av Helgelandssykehusets forslag om å utvide sommerstengte fødestuer fra åtte til seksten uker i 2023, som et sparetiltak i en presset økonomi, der mangelen på ressurser er stor. Det vil i praksis si at fødestuen i Sandnessjøen og Mo i Rana er stengt åtte uker hver.

I styremøtet i Helgelandssykehuset den 26. oktober ble forslaget diskutert, der det i saksfremlegget sies at det de siste 13 årene ikke har vært «økt frekvens av uheldige hendelser med alvorlige følger», og at Helgeland har «forholdsmessig få fødsler med det forbruket som er av personell på fødeavdelingene», samt at det er gode transportforhold i sommerhalvåret. Tiltaket vil kunne gi en kostnadsbesparelse på 3,2 millioner kroner.

– Hvis de skal utvide det, må det et slikt tilfelle til for at de skal bestemme seg om igjen? Det er litt sykt, i så fall. Å bare kjøre på til det smeller, sier Andreas.

Begge påpeker tydelig at verken sykehuset i Sandnessjøen eller Mo i Rana kunne gjort noe, for livet sto ikke til å reddes uansett. De tror imidlertid at tiden i etterkant hadde vært mye lettere om de hadde fått kommet inn i Sandnessjøen umiddelbart.

– Jeg sa klart og tydelig ifra: «Jeg kjenner lite liv», og var helt desperat i telefonen. Likevel sier de at jeg må kjøre til Mo. Det kunne vært det som tok livet av han. Vi vet at han var død, vi vet det nå. Men hadde det vært noen andre, der det sto om minutter, og så sender de folk av gårde. Jeg forstår det ikke.

Fikk innkalling til vekstkontroll

Ingrid og Andreas ønsker å prøve å bli gravide igjen, men har fått innvilget at alt med graviditeten blir gjort i Bodø. De ønsker ikke å forholde seg til Helgelandssykehuset angående fødsler i fremtiden. Forholdet ble ikke bedre av at de i etterkant ble innkalt til vekstkontroll av babyen.

Babyen som da var kremert.

– Akkurat som de har glemt det, liksom. Jeg sendte tilbake at jeg ikke skjønner hvorfor jeg har fått denne timen. Så skrev de tilbake og spurte om jeg ikke trengte timen? Jeg skrev tilbake at babyen er død. Det er ikke noe å ta vekstkontroll av. Vi hadde vært å hentet urnen, husker jeg, så det var flere uker etterpå, sier hun.

Dagsavisen har fått sett brevvekslingen mellom Helgelandssykehuset og Ingrid.

Paret tror sykehusets manglende tilbud på sommertid kan ha en konsekvens for om folk ønsker å bosette seg der i fremtiden.

– Det er trygghetsfølelsen til befolkningen de forhandler om.

– Vi betaler ikke skatt for at de skal spare. Vi betaler skatt for å ha et tilbud, konstaterer Andreas.

Helgelandssykehuset: – De aller fleste på Helgeland har reisevei

Dagsavisen har lagt fram historien og kritikken fra Ingrid og Andreas for Helgelandssykehuset, som er ansvarlig for det offentlige fødetilbudet på Helgeland.

Rose Rølvåg, klinikksjef for kirurgisk klinikk, sier sykehuset har taushetsplikt når det kommer til all pasientkontakt.

– Men det man kan si på generelt grunnlag er at de aller fleste som bor på Helgeland har reisevei til fødeavdeling. Under alternerende sommerstenging får noen lengre reisevei enn ellers i året. Det er medisinske vurderinger som legges til grunn om det er behov for å rekvirere ambulanse, skriver hun i en mail.

Har du en historie du vil dele, eller andre tips til saken om sommerstengte fødestuer? Skriv en mail til meg!

[ Jordmødre slutter ved Ullevål sykehus: – Det er bare et spørsmål om tid før noe ordentlig alvorlig skjer ]

[ − Den store frykten for en kvinne er å flytte til en avkrok der hun er «stucked» ]