Debatt
Lenge leve Rytterkorpset!
La det ridende politi få arbeidsro fremfor uro i årene som kommer.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Det varslede kuttet i Rytterkorpset til Oslo politidistrikt skapte uro og forundring i dagene etter påske. Rytterkorpset sto i fare for kutt i bemanningen, og dermed et sterkt redusert servicetilbud til byens befolkning.
Heldigvis seiret fornuften, og ledelsen i politidistriktet reverserte nylig sine varslede kutt.

I gledesrusen kan det være verdt å stoppe opp for refleksjon. Tilbake på 1850-tallet hadde politiet rytteravdelinger i de fleste land i Europa. Christiania fikk ridende politi først i 1893.
Allerede samme år red de i prosesjon foran 17. mai-toget, og ble etter hvert å se patruljerende rundt om i sentrum. Politiets rytterkorps viste seg både nyttig og nødvendig, så vel ved parader som ved opptøyer.
Forskning viser at ridende politi i gatene har en kriminalitetsforebyggende effekt. Politihester i bybildet legger en demper på kriminaliteten ved at oppdagelsesrisikoen øker. Hestens vesen skaper dessuten tillit hos publikum, det er relasjonsbyggende og kontaktskapende.
Jeg vil tro mange av byens løse fugler har funnet trøst i Rytterkorpsets nærvær når livet føles vanskelig.
Politihester i bybildet legger en demper på kriminaliteten ved at oppdagelsesrisikoen øker. Hestens vesen skaper dessuten tillit hos publikum.
Hesten hadde i eldre tider stor betydning i dagliglivet. Byens mange små og store bryggerier hadde alle egne hester til å frakte store fat og flasker – og det skulle være stil. Frydenlund brukte kun svarte dølahester til utkjøring av sitt øl, og de har den dag i dag bryggerigampen i sin logo.
Ute i Christianias gater fantes mengder av hestedrosjer, bryggerigamper og sporveishester. Brannvesenets firbeinte sto på stallene klare til utrykning. Hestene dro steinen som bygget Vestbanen og universitetsbygningen, Nasjonalgalleriet og Norges Bank. Mer om dette i den glimrende boken «Dyrenes by» skrevet av Liv Emma Thorsen.
Fra dagligtalen kjenner vi uttrykket «rein plankekjøring», som kan føres tilbake til plankekjøringen med hest og slede som foregikk fra Christianias utkant og inn til byen. Når lasten var levert, tok hestekarene turen innom nærmeste kneipe for å slukke tørsten. Der ble de ofte sittende en god stund, og på hjemveien sovnet de gjerne ved tømmene.
Det gjorde ikke noe, for hesten kunne veien godt. Den behøvde bare å følge det djupe sporet i midten av veien. Derfor sier man at noe er «rein plankekjøring» hvis det er så lett at det går av seg selv.
Politi til hest er opplevelsen av trygghet, ro og stabilitet – hva mer kan vi ønske oss i vår tid? Jeg håper byens beslutningstakere gir Rytterkorpset arbeidsro fremfor uro i årene som kommer.
Det bør være «rein plankekjøring».