Debatt

Svarer OUS om Baneheia: Vanskelig å begripe

Kritikken fra min side går primært ut på hvordan resultatene ble tolket og fremlagt for retten.

«Én sak ser det likevel ut til at vi kan enes om, nemlig at en habil utredning av RMIs rolle i denne rettsskandalen er noe vi bør se frem til», skriver Jon Harald Leknes.Bildet viser justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl og Jon Petter Rui, lederen for granskningsutvalget i Baneheia-saken.
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Andreas Matussek, Truls Simensen og Arne Moland ved Oslo universitetssykehus (OUS) hevder i sitt tilsvar til mitt innlegg at Rettsmedisinsk institutt (RMI) sin tolkning av spanske DNA-analyser neppe kan ha vært avgjørende. Det er vanskelig å begripe.

Alt i 2002 hevdet Kristiansens forsvarer at Jan Helge Andersen kunne ha vært alene om drapene, noe mobilbeviset støttet opp om. Årsaken til at dette ble avvist som en mulighet, var uten tvil Bente Mevåg fra RMI sitt faglige vitnemål, hvor hun overbeviste retten om at to menn begikk overgrepene. At andre beviser også ble vektlagt, endrer ikke på det faktum at dette ble utslagsgivende, siden det var ingen foruten Kristiansen som kunne være «den andre» i tillegg til Andersen.

I ettertid har tre sakkyndige vurdert rapporten fra Spania på nytt, og avvist påstanden om DNA-bevis som utelukker at Andersen var eneste gjerningsmann. Dette var avgjørende for at saken ble gjenåpnet og Kristiansen frifunnet.

Kritikken fra min side går primært ut på hvordan resultatene ble tolket og fremlagt for retten. Den rettsmedisinske kommisjon har aldri støttet en konklusjon om at det var to gjerningsmenn, og i rapporten fra Spania konkluderes det heller ikke slik. At artikkelforfatterne ellers insinuerer at jeg ikke har forstått hvem som gjennomførte analysene, og at jeg ikke kjenner til Andersens vitnemål, forteller kanskje mest om hvor dårlige kort de har på hånden.

Videre kritiserer jeg selvsagt ikke at det rutinemessig ble oversendt referanseprøver, men at spanjolene fikk overlevert en hypotese om at to personer hadde begått ugjerningene sammen. Det er urovekkende at trioen fra OUS ikke har innvendinger mot at slike opplysninger fra etterforskningen ble benyttet som premiss for analysene og tolkningen av dem, noe som altså førte til den fatale feilkonklusjonen om at det var DNA-bevis for to gjerningsmenn.

Én sak ser det likevel ut til at vi kan enes om, nemlig at en habil utredning av RMIs rolle i denne rettsskandalen er noe vi bør se fram til.

Powered by Labrador CMS