En historisk bygning som ikke blir brukt, forfaller lett. Paradokset er at statseide hus står avstengt, mens rom for å stille ut Norges verdifulle kunst etterlyses.
Og mye nytt vil bli skapt fremover, men hvor skal det vises for nåværende og kommende generasjoner?
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/4U6UYLLCO5G33O6XWRZ2Q6U2XI.jpg)
Fire museer fra tidligere flere store bygg er blitt samlet til ett Nasjonalmuseum. De siste uker har synliggjort at selve arealet for samlingspresentasjonen i det nye, flotte Nasjonalmuseet er så begrenset at noe står dels for tettpakket (for eksempel designobjekter og en del malerier), samt at en god del sentrale kunstverk og kunstnerskap sjelden kan vises.
For tiden utstilles rundt 6.500 (vel 1,6 %) av museets 400.000 objekter. Men nå har vi en unik mulighet til å virkelig sette Oslo på det internasjonale kunstkartet: Nemlig ved å supplere Nasjonalmuseet med det gamle Nasjonalgalleriet.
Mye tyder på at beste og raskeste måte å ta vare på et fredet Nasjonalgalleri er å gjenåpne det til sitt mangeårige formål, som et kunstgalleri. Her er tre grunner for Regjeringen og Kulturministeren til å bidra til gjenåpning av Nasjonalgalleriet:
1. Verdifull sentralt tilgjengelig kunstattraksjon
Nasjonalgalleriet kan både romme og utvide muligheten til Nasjonalmuseet på en betydningsfull måte for å vise kunst av høy, interessant kvalitet. Tusentalls besøkende hos Nasjonalmuseet tyder på en mulig økende interesse.
Nasjonalgalleriet ligger i gangavstand fra Nasjonalmuseet og kan utvide kunstattraksjonene «som må sees». Med Nasjonalmuseet, Munchmuseet, Den Norske Opera og Ballett, Astrup Fearnley Museet, Henie Onstad Kunstsenter og snart Vikingskipshuset er Oslo i ferd med å markere seg internasjonalt som attraktiv kulturdestinasjon.
Det er nok nå av historisk flotte, offentlige bygg som står som avstengte spøkelseshus i Oslo!
2. Kulturarv må aktivt formidles og skjøttes
Mange sentrale kunstnerskap og viktige kunstverk er plassert i magasinene og blir sjelden eller aldri vist for publikum, som kunsthistoriker Steinar Gjessing har påpekt. Folk har kastet seg på debatten rundt Christian Krohgs «Leiv Eiriksson oppdager/ankommer Amerika», og det vises så i 4 uker. Allerede nå ser vi imidlertid at Nasjonalmuseet mangler plass.
Det er intet galt med kyndig magasinering og tid til konservering, men mange skulle gjerne sett flere interessante og sentrale verk, og også oversette kunstnerskap. Så Nasjonalgalleriet er meget potent nettopp som aktivt nasjonalt galleri.
Det gir muligheten for å vise mer til flere og vil gjøre en betydningsfull forskjell. Kunst og kultur gir også økende utbytte til mennesker på mange plan.
[ Lars Elton: Nasjonalmuseets framtid er kulturministerens utfordring ]
3. Enklest, rimeligst og best gjenbruk
Nasjonalgalleriet er et enormt viktig bygg som Norges første kunstmuseum, ifølge Mari Hvattum, professor og styremedlem i Nasjonalmuseet. Og Nasjonalgalleriet er alt bygget og etablert som en sentral kunstinstitusjon med gjenkjennbar verdi. Jeg mener det er utvilsomt mer bærekraftig og kostnadseffektivt å gjenbruke huset til dets eksisterende formål enn å spore av i milliardtunge nybygg til andre formål. Her har både riksantikvaren og byantikvaren gitt tydelige råd.
Landets politiske ledelse bør gripe den unike sjansen vi har her nå for å få liv igjen i vårt Nasjonalgalleri. Det er sannsynligvis enklest og best med organisering og forvaltning innenfor det nye Nasjonalmuseet. Det har vært utredet et overkommelig beløp (rundt 290 mill. kr) til å ruste opp huset. Gjenoppta gjerne dialogen med konstruktive krefter som Sparebankstiftelsen DNB som tidligere har ønsket å bidra med betydelige midler.
Det er nok nå av historisk flotte, offentlige bygg som står som avstengte spøkelseshus i Oslo!
Andre land og myndigheter ser ut til å forvalte sine kulturbygg bedre. Nasjonalgalleriet er en realiserbar og potent mulighet som nå må gripes.
[ Tom Næss: Finnes det forbedringsmuligheter for Nasjonalmuseet? ]