Debatt

Sperret Facebook-konto: Hva kan brukere forvente?

EU tar grep mot SoMe-plattformenes enevelde.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I Dagsavisen forteller organisasjonen Sex og Politikk (3. februar) at de får sin annonsekonto fjernet fra Facebook for godt – og dermed mister en viktig kommunikasjonskanal. De har klaget til Facebook, men svarene de får kommer sent, og gir ingen god forklaring på hvorfor deres innhold ikke hører hjemme på plattformen.

Organisasjonen er ikke den første som opplever at det er vanskelig å kommunisere med Facebook. Det er lett å være enig i at dette kan bli et demokratisk problem, og nærliggende å stille spørsmålet om ikke myndighetene burde foreta seg noe for å sikre organisasjoner som er avhengige av sosiale medier.

Steinar Østmoe, senior manager i Deloitte Advokatfirma AS.

I dette tilfellet kommer svaret fra EU i form a Digital Services Act (DSA), eller forordning om digitale tjenester på norsk.

Digital Services Act er en del av EUs digitale strategi, som blant annet skal sikre en bedre balanse mellom de store plattformleverandørene og brukerne. En sentral del av Digital Services Act handler om å endre dagens praksis der plattformeierne ensidig regulerer og moderer innhold. Det gjør den på tre måter.

Hanne Pernille Gulbrandsen, partner i Deloitte Advokatfirma AS.

For det første pålegger Digital Services Act de store sosiale medieplattformene å gi tydelig informasjon om vilkårene for bruk av tjenesten, og særlig hva som utgjør et brudd på disse vilkårene.

Dette gjør det mulig å forutse hvilket innhold som ikke er tillatt på plattformen, og dermed unngå å få kontoen slettet eller innholdet begrenset på andre måter.

For det andre får de store sosiale medieplattformene en plikt til å gi beskjed til brukeren når innholdet begrenses eller kontoen stenges. Å sperre en konto, slik organisasjonen Sex og Politikk erfarte, er én måte å regulere innholdet på som er tydelig merkbar for den berørte.

En sentral del av Digital Services Act handler om å endre dagens praksis der plattformeierne ensidig regulerer og moderer innhold.

Facebook og andre sosiale medieplattformer begrenser imidlertid innhold uten at årsaken er åpenbar for den det gjelder, og det kan gi et feil inntrykk av at innholdet fremdeles er online. Plattformene kan fjerne innhold fra søk eller gjøre innhold mindre synlig for én eller flere grupper, uten at brukeren er klar over det. Med Digital Services Act får brukerne informasjon, også når slike metoder er benyttet.

Det tredje tiltaket som vil hjelpe virksomheter som opplever det samme som organisasjonen Sex og Politikk, er retten til å klage over beslutninger om å begrense innholdet eller sperre kontoer. Med Digital Services Act vil de sosiale medieplattformene opprette et klagehåndteringssystem som skal være lett tilgjengelig for brukerne og som gir svar innen rimelig tid.

Beslutningen som tas etter klagen, kan dessuten ikke kun være basert på en automatisert behandling.

Digital Services Act trådte i kraft i november 2022. Plattformer og søkemotorer må publisere antall brukere innen 17. februar 2023, slik at Kommisjonen kan utpeke hvilke plattformer og søkemotorer som skal regnes som «portvoktere».

Innen 17. februar 2024 må portvokterne kunne etterlever plikter som følger av DSA, blant annet de tre tiltakene som vil hjelpe organisasjoner som får moderert sitt innhold.

Mer fra: Debatt