Debatt

Norge mangler flere hundre fosterhjem – barn står i kø

Vi trenger myndigheter som kan lytte til brukererfaringene og gjøre de nødvendige endringene.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

9 av 10 barn i barnevernet som ikke kan bo hjemme, bor i fosterhjem. Hvert år trengs det rundt 1000 nye fosterhjem. I dag mangler Norge flere hundre fosterhjem, barna står i kø og er uvitende om hvor de skal bo og leve sine liv.

En nylig undersøkelse Sentio har utført på oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) viser at det er mer aktuelt for de som kjenner noen som er eller har vært fosterforeldre å åpne hjemmet sitt enn for andre.

Tone Granaas, fostermor og generalsekretær i Norsk Fosterhjemsforening.

Fire av ti av de som kunne tenke seg å bli fosterforeldre oppgir at støtte fra kommunen og god oppfølging fra fosterhjemstjenesten i Bufetat i prosessen er avgjørende for om de tar det neste steget. Vi i Norsk Fosterhjemsforening er glad for at Bufdir gjennomfører en slik undersøkelse og utforsker motivasjonen for å bli fosterforeldre.

I Fosterhjemsundersøkelsen 2022 svarer 48 prosent av respondentene nei eller er usikre på om de kan anbefale andre å bli fosterforeldre. Dette er et skremmende høyt tall med tanke på både det akutte behovet, og det fremtidige behovet for fosterhjem.

De oppgir mangel på god nok støtte, forutsigbare rammer og oppfølging som bakgrunn for svaret – ikke på grunn av barna.

Fosterhjemsomsorgen er kompleks, og det finnes ikke enkle løsninger. Men som brukerorganisasjon vet vi ganske mye hva som må endres for at det skal kunne rekrutteres flere fosterhjem. Her er noen viktige innspill:

  • Barn i fosterhjems rettssikkerhet må bedres betydelig ved at fosterforeldre får rettigheter til å kunne «stå på for barnet» og klage på dårlige eller manglende beslutninger gjort i det offentlige. Fosterforeldrene har ikke rettigheter til å klage på f.eks. undervisning som ikke er tilrettelagt, forhold i barnehagen eller at barnevernstjenesten ikke lar barnet få medvirke i beslutninger.
  • Fosterforeldre må trygges «som om de var arbeidstakere». Det betyr rett til tjenestepensjon ved frikjøp og at de og deres familie ikke løper personlig risiko ved å påta seg et så viktig samfunnsoppdrag. Altfor mange fosterforeldre bærer den økonomiske og juridiske risikoen, og opplever å bli akterutseilt i arbeidslivet dersom de må frikjøpes på grunn av barnets helse- og omsorgsbehov.
  • Altfor mange fosterforeldre lever i dag i frykt for at barnevernstjenesten skal komme og flytte barnet dersom de oppleves som vanskelige. Maktforholdet mellom partene må balanseres bedre. Et meglingsorgan må bistå ved samarbeidsvansker og sikre at fosterhjemmet består slik at et barn slipper nok en belastende flytting.

Kjære statsråd Toppe, nå er det din vakt og du må vise handlekraft.

Norsk Fosterhjemsforening ønsker alle gode initiativ for å skaffe flere barn et trygt fosterhjem velkomne. Men vi trenger mer enn gode ambassadører. Vi trenger myndigheter som kan lytte til brukererfaringene og gjøre de nødvendige endringene. Da vil mange barn slippe å stå i kø med livene sine på vent, og barna som trenger det kommer i et trygt fosterhjem som er stabilt så lenge det er til barnets beste. Ofte trengs relasjonen livet ut!

Mer fra: Debatt