Innenriks

Vil ha mer åpenhet om det norske barnevernet

Barne- og familieminister Kjersti Toppe innrømmer at barneverntjenesten kan bli bedre. Hun peker blant annet på mer åpenhet som et viktig grep for å styrke tjenesten.

Tirsdag besøkte barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Våler. I de to førstnevnte kommunene tok hun turen til de lokale barnevernstjenestene. Der fikk hun høre de ansattes erfaringer med blant annet barnevernsreformen, kompetanseheving, tverrfaglig samarbeid og arbeidet med fosterhjem. Ifølge Toppe var tilbakemeldingene gode. Samtidig innrømmer hun at tjenesten samlet sett har et forbedringspotensial.

– Det er ikke alt som er godt nok i dag, selv om det også skjer mye bra, sier hun til Dagsavisen.

Hun mener at et lukket og hemmelighetspreget barnevern kan være negativt, både for å avdekke kritikkverdige forhold, men også løfte opp gladsaker.

– Jeg ivrer for mer åpenhet i barnevernet. Det skjer mye i tjenesten som aldri kommer fram. De redder barn og gjør mye godt for familier. Iblant skjer det også svikt og alvorlige hendelser. Jeg mener vi både må få fram det som er negativt, men også det positive. Det må vi aldri være redd for. Det er slik vi kan utvikle tjenesten, sier statsråden.

Hver dag er det rundt 200 barn og unge som venter på fosterhjem i Norge. Det er ikke så mye debatt om det.

—  Kjersti Toppe (Sp), barne- og familieminister

Drar paralleller til eldreomsorgen

Barnevernet har lenge vært under kritikk fra flere hold, både fra Riksrevisjonen og ulike aktivister.

Våren 2021 ble en ung jente bortført mens hun var under barnevernets omsorg i Moss. En mann som politiet anser som hovedpersonen bak bortføringen har tidligere forklart til Dagsavisen at han mente det å gjenforene jenta med moren var nødvendig for å redde henne. Jenta og moren er fortsatt på frifot, angivelig i Polen.

Toppe forteller at mange tilsynsrapporter blant annet viser at flere saker i barnevernet tar for lang tid og at den kommunale tjenesten kan bli flinkere til medvirkning og til å ta vare på foreldrene. Her har kommunene et visst ansvar, mener hun.

– Det trengs en forankring i administrasjonen og den politiske ledelsen i kommunene. At barnevernet ikke blir en tjeneste som lever sitt eget liv. Det er aldri er godt utgangspunkt, sier hun, og legger til:

– Hvorfor debatterer vi eldreomsorg i alle valgkamper, men ikke barnevernet? Det er også taushetsbelagt. Jo, fordi vi debatterer på systemnivå. Det må det også gjøres mer av når det kommer til barnevernet. Hver dag er det rundt 200 barn og unge som venter på fosterhjem i Norge. Det er ikke så mye debatt om det, sier hun.

Hun peker samtidig på at det allerede har skjedd endringer som skal bidra til mer åpenhet rundt barnevernets arbeid. Blant annet kom det en ny lov nylig, som gjør at alle kommuner blir pålagt å lage en forebyggende plan.

– Det kan høres teoretisk og kjedelig ut, men jeg tror det kan bidra til mer åpenhet, sier Toppe.

Ikke alt som krever tiltak

Et annet grep som hun mener kan styrke barnevernet er å lage tydeligere skiller mellom hva som er barnevernet ansvar og andres, som for eksempel politiet eller helsevesenet.

– Vi må sørge for at barnevernet ikke blir overlesset med saker fra de andre tjenestene. De har ikke kapasitet til å ta seg av alt det, sier hun.

Samtidig understreker hun at barnevernet har plikt til å undersøke alle meldingene de får inn. I Moss blir for eksempel halvparten av undersøkelsene henlagt, ifølge Toppe. Heller det enn at saker ikke meldes inn, mener statsråden.

– Barnevernet kan få kjeft for å gå inn når det ikke trengs og at de ikke går inn når det er nødvendig. Men det er viktig at barnevernet uansett gjør en vurdering i alle saker, sier hun.

Statsråden innrømmer samtidig at barnevernet kan blir flinkere til å jobbe med alternative løsninger enn å pålegge foreldre ulike tiltak.

– Det er ikke alltid løsningen er å komme med et konkret hjelpetiltak, men å jobbe med andre tjenester for å løfte opp hele familien. Høyt skolefravær, for eksempel. Hvis man ikke mistenker at det skyldes omsorgssvikt, så er det ikke nødvendigvis barnevernet som skal inn og ordne opp i det. Det kan frigjøre tid til å jobbe med de mer alvorlige sakene, sier hun.

Trenger flere fosterforeldre

En annen av tilbakemeldingene statsråden fikk under tirsdagens besøk i barnevernstjenestene til Moss og Fredrikstad, var behovet for flere fosterforeldre. Dette var en utfordring begge steder.

– De hadde veldig gode innspill, blant annet om hva vi kan gjøre nasjonalt for å gjøre det lettere å få tak i fosterfamilier, forteller hun.

Det var ikke bare mulige forbedringer som ble diskutert under besøkene. Toppe skrøt også av at tjenesten i Fredrikstad ikke hadde så stor turnover blant de ansatte som i andre kommuner. Mange sliter nemlig med å beholde sine ansatte i barnevernet, men i Fredrikstad hadde de vært dyktige til å beholde folk.

– Her tror jeg veiledning og oppfølging av de ansatte er veldig viktig, sier Toppe.

Nyeste fra Dagsavisen.no: