Det er to ting som avgjør hvor mye og hvor god helsehjelp vi kan ha i Norge; hvor mange kompetente fagfolk vi har og hvor mye penger vi kan bruke. Uten prioriteringer ville alle hatt det verre.
For første gang er vi i en situasjon der mangelen på helsepersonell får innvirkning på hvordan vi kan gi helsehjelp. Det har vært advart lenge om en eldrebølge og at presset mot helsetjenestene vil øke i fremtiden. Nå er vi her.
I en kronikk (Dagsavisen 31. januar) er Linn Astrid Blix Torget bekymret og fortvilet over tilstanden i helsevesenet og prioriteringer som gjøres der. Hun er særlig bekymret over nedleggelsen av fødetilbudet ved ABC-enheten i Oslo.
[ − Vi må erkjenne at Arbeiderpartiet er i en vanskelig situasjon ]
Det er lett å kjenne på den uroen og den mangelen på trygghet som hun beskriver. Det holder ikke å ha et objektivt trygt helsetilbud, vi som innbyggere må også kunne kjenne oss trygge i møtet med helsevesenet. Det er når vi er på vårt mest sårbare at vi trenger helsevesenet.
Men jeg er uenig med Torget i at alt kan fortsette som før og at vi ikke må forholde oss til helsepersonellmangelen. Vi må prioritere slik at alle de som trenger det får et godt møte med fagfolkene og helsetjenesten uavhengig av bosted og økonomi, men avhengig av helsebehov.
Når du kommer inn på legevakten så er vi vant med at helsevesenet prioriterer. Legevakten prioriterer de sykeste først, og vi er alle glade for at barn blir prioritert foran oss voksne som klarer å vente noe lenger på å få hjelp. Vi skal alle kunne være trygge på at vi får hjelp når det blir vår tur.
Denne typen prioritering har helsevesenet alltid gjort, og vi tenker ikke lenger på det som prioritering, det er bare sånn legevakten og helsetjenestene fungerer.
Innen føde har varsellampene lyst lenge. Riksrevisjonen kom i 2019 med en rapport som viste at hver sjette jordmor er over 60 år, og at om ingenting ble gjort så ville Norge mangle 700 jordmødre i 2035. Vi står i en akutt mangel på jordmødre over hele landet, mange opplever nå sommerstengte fødestuer og lang reisevei for å føde. Velferdsstaten må sikre at alle i hele landet skal ha gode og likeverdige tilbud.
Regjeringen har siden vi overtok kraftig økt utdanningskapasiteten for jordmødre og andre spesialsykepleiere. Men å fullføre utdanninger tar tid. Fødetilbudet må derfor prioritere hardere, slik at alle skal ha et godt fødetilbud med gode og trygge jordmødre.
Vi står i en akutt mangel på jordmødre over hele landet, mange opplever nå sommerstengte fødestuer og lang reisevei.
Det er i denne situasjonen OUS besluttet at ABC-enheten legges ned og at jordmødrene ved ABC flyttes til andre fødestuer. Det er mange sykehus over hele landet som tilbyr fødsler uten hjelpemidler selv om de ikke har en ABC-enhet.
Når vi først står i denne situasjonen er det for meg viktig å understreke at OUS fortsatt skal gi fødende mulighet til å gjennomføre fødsler uten hjelpemidler om det er det som er riktig for den enkelte.
En av fire som føder ved ABC opplever komplikasjoner som gjør at de må flyttes til en ordinær fødestue. Med en integrert løsning så slipper de også å flyttes midt under fødselen.
Prioriteringer er selvsagt vanskelige. Men sykehusene våre må prioritere å ha en bemanning som gjør at de kan være der for oss hver dag over hele landet – uansett hva som feiler oss.