«Ta vel i mot kveldens kvinnelige komiker!»
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg er blitt introdusert på den måten (for all del, det er jo praktisk å nevne det – publikum klarer jo ikke å se det på egen hånd), og det oppstår et stemningsskifte i rommet.
Idet jeg kommer opp på scenen, er det flere i publikum som legger armene i kors. De gjør det sikkert ubevisst, men det handler om forventninger. Forutinntatthet. Det handler om sexisme.
«Vi får se, da, om hun er noe morsom». Og når jeg får dem til å le – ja, da er det ekstra imponerende. «Du var faktisk veldig morsom». Kjønnet mitt må uansett med i beregningen. Enten er jeg morsom til å være kvinne, eller så er jeg ikke noe morsom fordi jeg er kvinne. «Du er morsom til å være mann» – sa ingen, noensinne.
[ Martha Leivestad etter humorinnslag: – Jeg har fått en del støgge kommentarer ]
Dette er ikke noe unikt for standup-scenen. Det skjer overalt i samfunnet. Men det er klart, det blir ekstra tydelig på scenen. Ikke bare skal jeg heve stemmen, jeg skal opp på en scene og si det i en mikrofon. Jeg tar plass. Jeg er en kvinne som tar plass. Den plassen er ikke gitt. Jeg får ikke den plassen, slik mine mannlige kolleger får.
Mine mannlige kolleger får lov til å prøve og feile. De har et handlingsrom. Og gutta backer. Om en mann gjør det sånn passe på scenen, trenger han ikke å bekymre seg for at publikum får fordommene bekreftet. Plassen er der i morgen også.
Men det er ikke noe rart at publikum legger armene i kors. De er mest vant til å se menn på scenen. De er vant til å se menn ha allsidige humorroller på TV. Fordi media, TV-kanalene og produksjonsselskapene i en årrekke har castet menn til å være morsomme. Og de prioriterer og promoterer mannlige komikere i langt større grad enn kvinnelige komikere.
På humorscener må det gjøres et nummer ut av det, dersom line up-en kun består av kvinner. Da heter arrangementet «Ladies Night». Hvorfor heter det ikke «Boys Night» når det kun er menn på plakaten? Fordi menn får lov til å være bare komikere. De får lov til å være selvstendige individer. Så lenge de er innenfor normene, så klart. For det samme skjer om en mann bryter med kjønnsrollene.
[ Debatt: Vi må høyne status for kvinner ]
Ta min gode venn og kollega Adam Schjølberg som eksempel. Det skjer et stemningsskifte i salen når han entrer scenen med skyhøye hæler og neglelakk. Dette er heller ikke publikum vant til å se. Mange opplever at det å bryte med kjønnsrollene er SÅ provoserende at de føler seg nødt til å trakassere, hetse og forsøke å begrense vedkommende. Og derfor, nettopp derfor, må vi fortsette å prate om sexisme og utfordre normene. For det angår oss alle. For hver eneste person som tør å utvide rommet, skaper de også plass for andre.
En versjon av innlegget ble først publisert på Instagram, og er gjengitt med tillatelse.
[ Mener helseminister Ingvild Kjerkol bør gå av ]
[ Høyre-topp dro til Ukraina: – Jeg er lei av svada og pisspreik ]