Den nye boka til Gunhild Stordalen – og kritikernes slakt av innholdet – har skapt engasjement. Jeg vil ikke si debatt, for frem til nå virker det som Stordalen har stått ganske alene i forsvaret av bokas innhold, og at tyngden av publikums støtte har falt til de mange kritiske stemmene.
Jeg skal ikke kommentere om det er en god bok eller ikke. Men jeg hefter meg ved hvordan vurderingen av bokas innhold synes å bli brukt for å illustrere et innkommende «trendskifte», visstnok preget av en metthet på personlige problemer i monitor. Problemer som «søvnbesvær og fordøyelsesproblemer» – noe av det Lars West Johnsen beskriver som mest «kjipt for den enkelte», i sin kommentar «Gunhilds verden av i går».
Jeg forstår teksten som at Johnsen mener at dette er personlige temaer som ikke hører hjemme i offentligheten. Han bruker begreper som «navlebeskuelse» og «ekstrem selvbevissthet», og trekker frem enkelte eksempler for å synliggjøre en skarp og ubehagelig kontrast som kan oppstå mellom det som får plass i offentlighetens søkelys – en kontrast mellom det personlige og det kollektive. Mellom Mennesket og Mennesker.
Kontrasten får det til å vri seg litt i magen. Johnsen mener vi er stapp mette på å høre om hvordan vi kan få det bedre med oss selv. Vi som er opptatt av helse og trivsel, av livsstil om du vil, føler oss brått litt «irettesatt».
Er det ikke plass til dette i offentligheten?
[ Lars West Johnsen: Navlebeskuelse gikk utrolig brått av moten, gitt ]
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/RRVG2A5NIZGITAV32RL7NG6BBE.jpg)
Er det «navlebeskuende» å søke et bedre liv for seg selv mens krigen herjer i Ukraina? Er det mulig at mennesker har evnen til å bekymre seg og sympatisere med dem som lider aller mest, samtidig som de forsøker å få sove om nettene? Jeg velger å ha tillit til at dette er noe de fleste klarer fint. Å romme begge deler. Være «nærsynt» og samtidig holde et perspektiv hvor de ser utover og sin egen plass i verden blant andre mennesker som lever der.
Jeg er enig i at det fremstår som upassende, og forstår det provoserende ved at en svært ressurssterk person, riktignok med en vond historie bare hun selv kjenner fullt ut, velger å snakke høyt og offentlig om utfordringer i eget liv – når det finnes store kollektive lidelser med behov for offentlighetens søkelys. Men jeg vet ikke om det finnes et grunnlag for å frykte at Stordalens promotering av en selvhjelpsbok er en trussel for offentlighetens søkelys på krig og konflikt.
Det jeg derimot mener vi bør passe oss litt for er å sette et «enten eller» mellom personlige og kollektive problemer. Søvn og fordøyelse er basale funksjoner, med stor innvirkning på helse og trivsel.
[ Dette er helseeffektene av en alkoholfri måned ]
Å slite med søvn kan være et mareritt (no pund intended) for den som opplever det. Små og store belastninger og utfordringer er en del av det å være menneske. Vi lever alle ut fra vår egen livsverden. En livsverden som kan romme irritasjon over mennesker på trikken, samtidig som den rommer en omsorg for mennesker i nød.
Den kan romme et ønske om å få det bedre i egen kropp, oppnå en bedre helse og bedre funksjon, om å bli i god nok form til å kunne nyte mer av livet – samtidig som den rommer vissheten om at det finnes mennesker i verden som frarøves muligheten til å bry seg om dette.
[ Debatt: Jeg ringte rektor. For dette ville jeg ikke ]
Den kan også romme en interesse for planter og dyr, for datateknologi eller matlaging. For en sjelden kongleart (om det finnes). Vi mennesker er ganske allsidige, og slett ikke så ensporete som det kan virke som. Mennesker trenger flere fokus – både de helt nære og de vide ut i verden. Både vonde og gode. Ett blikk som er rettet inn mot oss selv og ett utover, mot alle andre.
Johnsen viser til Trond R. Hole sitt meningsinnlegg på Facebook (senere publisert i Nettavisen), hvor «sjangeren» selvhjelpslitteratur blir beskrevet i mer generelle termer, og plassert i en «velfylt søppelkasse av unødvendigheter». Tja.
La oss være litt varsomme med å gi egenomsorg, personlig utvikling og søken etter økt trivsel i eget liv et drag av skam. La oss ha større tillit til at mennesker har mer enn nok plass til å romme oss selv – og verden.
[ Oppdaget falsk Facebook-profil: – Ekkelt, synes Fabian Stang ]
[ – Knekkebrødkuren er som et mutert koronavirus som dukker opp igjen og igjen ]