Nyheter

– Knekkebrødkuren er som et mutert koronavirus som dukker opp igjen og igjen

For når slankekuren er over, kommer overvekten tilbake så det suser – og gjerne med «renter», sier ernæringsbiolog Marit Kolby.

Er du en av mange som har nyttårsforsett om å gå ned i vekt, saumfarer du nettet for å finne den beste kuren eller dietten?

I flere år har flere eksperter slått en slag for knekkebrødkuren og ikke minst for noen dager siden kom det en ny artikkel i VG, der eksperter anbefaler nettopp denne kuren.

– Knekkebrødkuren er som et mutert koronavirus som dukker opp igjen og igjen, Men burde ikke en kur løse et problem for godt? Det gjør ikke denne, skriver ernæringsbiolog Marit Kolby i et innlegg på sin Facebook-profil.

Knekkebrødkuren er en lavkalorikur, og brukes i forskjellige varianter ved mange norske overvektssentre på personer som lider av fedme.

Kuren går hovedsakelig ut på at man erstatter sin frokost, lunsj og kveldsmat med to knekkebrød med magert pålegg og grønnsaker. Til middag kan man spise kjøtt, fisk, kylling og grønnsaker, men selvfølgelig da i lite mengder.

– Umenneskelig å leve på denne måten

– De fleste som forsøker slike tilnærminger som går ut på å aldri spise seg mette, går opp igjen etter kuren. For da har man jo ikke tatt tak i det egentlige problemet som er hvorfor ender denne personen opp med et energioverskudd? Og svaret på det spørsmålet er sannsynligvis ikke mangel på små, energifattige måltider basert på knekkebrød, sier hun.

Hun mener at en slik kur krever enorm viljestyrke, fordi de fleste sannsynligvis vil være sultne som ulver hele tiden.

– Små, fett- og næringsfattige måltider gir ikke metthet i hjernen. Da står sultsignalene på ustanselig. Det er helt umenneskelig å skulle leve på den måten. Knekkebrød er dessuten ikke særlig næringstette, så kostholdets næringsverdi totalt blir jo så som så. Den utgir seg også for å være en løsning som passer for alle, og lover kjappe resultater. Men vi er metabolsk svært ulike, og reagerer ulikt på mat og måltider. Og det tar tid å vende vaner. Da er det bedre å bruke mer tid, og skape seg nye vaner man kan leve med på lang sikt.

Hun bruker en analogi og forklarer videre:

– Hvis du skal kutte en gulrot i skiver. Du har aldri brukt en kniv før, men blir fortalt at eggen skal opp og vekk fra gulrota, så du ikke skjærer deg. Du skal kutte med den butte siden. Lar det seg gjøre? Jada. Men du sliter deg ut, og resultatet blir dårlig. Sjansen er stor for at du ikke orker å kutte mye gulrot i lengden, sier hun.

Kolby forteller videre at i det som kalles standard konservativ behandling av overvekt, benyttes metoden med å telle kalorier og trene mye. Slik behandling er å kutte gulrota med den butte siden av kniven.

– Opplegg for vektreduksjon som baseres på slike ineffektive metoder, må ta mye av skylden for at folk mislykkes. Og den skam og fortvilelse som følger med gjentatte nederlag, gjør vondt verre i etterkant. Einstein har sagt at galskap er å fortsette å gjøre det samme om og om igjen, men forvente et annet resultat. Tiden er inne for å snu kniven, sier hun.

Knekkebrødkuren

– Kan gå utover psyken

Knekkebrødkuren er jo noe som blir skrevet om ofte i media der flere eksperter og personer mener at det virker, hva tenker du om det?

– Ja, om det du måler bare er antall kilo, kan det jo virke under kuren for de som klarer å mobilisere nok viljestyrke lenge nok. Men jeg mener dette er helt feil mål å orientere etter. Løsningen er å vende mot et kosthold og et spisemønster som gjør at man kan spise seg ordentlig mett på kvalitetsmat når man spiser. Man kan likevel få til å være delvis i energiunderskudd, slik at vekten kan reduseres, for eksempel ved å ha færre måltider og mer tid i fastetilstand. Da kan kroppen reparere og gjenopprette systemer for appetitt og vektregulering. Da får også hjernen fred i lengre perioder etter måltidene, og man kan fornye motivasjon til videre endring.

Ifølge Kolby er ikke kuren direkte farlig fysisk, men psykisk tror hun at kuren vil gi svært lav livskvalitet for de som mislykkes på sikt og går opp igjen kan det skape mye skam og frustrasjon. Og det kan være skadelig.

Knekkebrødkuren blir jo brukt i helsevesenet før man skal eventuelt operere seg, bør man slutte å bruke denne kuren?

– Problemet her er ikke knekkebrødkuren som motivasjon for å få slankeoperasjon. Det store problemet er at vi mislykkes med behandling av overvekt, ved å bruke ineffektive metoder som baseres på kaloritelling. I klartekst gir vi overvektige et opplegg vi vet nesten ingen lykkes med. Og når de mislykkes, tilbyr vi slankeoperasjon. Flere har fortalt meg at de har blitt møtt med utsagn som «du kommer jo ikke til å klare dette uansett». Men så har vi altså ikke tilbudt en helhetlig, individuell tilnærming, ei heller har vi tatt i bruk alle verktøyene i kassa.

Kolby mener absolutt ikke at vi skal slutte med alle dietter som gir rask vektnedgang. Ifølge henne er det ikke noe galt i å faste seg inn i en kjole i løpet av et par dager, så lenge man merker at det ikke påvirker det mentale på en negativ måte. Det mener hun faktisk kan ha positiv helseeffekt. Men hun mener at når man snakker om varig vektreduksjon, da bør ikke målet være å søke en rask løsning, men en varig. For noen kommer rask vektnedgang likevel som en bonus, når man finner det opplegget man kan leve godt med.

– De fleste vil nok likevel oppleve at vekttapet stagnerer av og til og at man må justere kurs, eller gi det mer tid. Perspektivet bør være år, ikke uker, sier hun.

– Individuell tilnærming

Hun forteller videre at det kan være mange årsaker til at en person øker i vekt. Har man først blitt overvektig, er det ikke gitt at man bare kan «reversere» årsaken. Noen ganger må det sterkere lut til. Kolby mener at det finne mange ulike metoder kan fungere og at her trengs det individuell tilnærming basert på personens preferanser og erfaringer. Det er ingen fasit.

– For noen kan det være riktig å starte med å øke antall timer søvn, for eksempel om en person sover mindre enn 7–8 timer, og opplever mye matsug. Søvnmangel gjør oss sultne og fysne, det tror jeg mange kjenner seg igjen i. Videre, noen blir mer sultne av å trene, andre ikke. Men få klarer å utelukkende trene av seg mye overvekt. Så det er ikke alle som skal trene. Noen kan ha nytte av å redusere karbohydrater i kosten, kanskje helt ned til ketogen diett. Andre kan ha nytte av å redusere fett. Noen har mest nytte av å øke perioder med faste. Men alle har nytte av å øke kvaliteten på maten, og å spise hovedsakelig råvarebaserte måltider.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen