Det er mange gode svar på den kraft- og klimakrisen som Norge og verden står oppe i. Vindkraft til havs og til lands, vannkraft, solceller og hydrogen er populære «snakkiser».
En fornybar energitype som det derimot ikke snakkes særlig mye om, men som er en viktig del av løsningen, er fjernvarme.
Et fjernvarmesystem er et gedigent sentralvarmeanlegg som forsyner byggene i en by, bydel eller et tettsted med vannbåren varme til tappevann og oppvarming. Fjernvarmesystemet er svært fleksibelt og kan benytte ulike varmekilder, avhengig av hva som er tilgjengelig lokalt.
I Oslo gjenbruker vi overskuddsenergi fra avfallsforbrenning, datasenter og kloakksystemet. Slik «redder» vi store mengder varme som dannes i disse virksomhetene fra å forsvinne ut i intet.
[ – Kraften skal et helt annet sted enn i dass ]
I overskuelig fremtid, når ny industri, som batteri- og hydrogenproduksjon, kommer på plass – kan vi også utnytte overskuddsenergi derfra. I fjernvarmen bruker vi altså energien en gang til. Vi kaller det sirkulær energi.
Nye tall fra SSB viser at elektrisk strøm står for over 80 prosent av all energi som brukes i norske boliger. I EU er strømandelen bare omtrent 25 prosent. Vi er altså langt mer avhengige av strøm her i landet enn de er i landene rundt oss.
I tillegg er det sånn at godt over halvparten av strømforbruket i et vanlig hjem i Norge, går til oppvarming. Nettopp her spiller fjernvarme en viktig rolle. Det fine med å benytte fjernvarme til oppvarming, er nemlig at strømforbruket går ned. Man blir mindre avhengig av strøm.
Fjernvarme dekker i dag rundt 20 prosent av Oslos varmebehov. Hvis dette behovet skulle vært dekket med strøm, måtte kraft- og nettselskapene ha bygget ut produksjon og kraftnett for om lag 15 milliarder kroner.
Det er altså store samfunnsøkonomiske gevinster å hente ved å benytte fjernvarme. På kjøpet får vi færre konflikter knyttet til kontroversielle kraft- og nettutbygginger.
Fjernvarme frigjør store mengder strøm og effekt til elektriske biler, busser og ferger og til ny, grønn industri – områder vi i tiden fremover er helt avhengige av å ha nok strøm til, om vi skal nå klimamålene.
[ Tyskland vil kjøpe norsk hydrogen ]
Elektrisk strøm står for over 80 prosent av all energi som brukes i norske boliger. I EU er strømandelen bare omtrent 25 prosent.
Er det én ting vi i Norge bør ha lært etter et år med ekstraordinært høye strømpriser, så er det at strømmen bør brukes der den trengs mest, og ikke der hvor andre fornybare energikilder kan benyttes. Likevel er det nærmest dørgende stille rundt fjernvarme som en viktig del av løsningen på kraftkrisen.
Fjernvarme er utbygd og tilgjengelig i flere norske byer. Likevel er potensialet enormt.
For å komme videre bør myndighetene ta tre viktige grep:
• Ikke kaste bort strøm på oppvarming. Skjerpe kravene til energifleksible oppvarmingsløsninger i store bygg slik at flere vil koble seg til fjernvarme. Dagens krav ble innført i en tid da kraftoverskuddet var stort og strømprisene stabilt lave. Derfor bygges for mange nye bygg med kun strøm som oppvarmingskilde. Mer vannbåren varme i bygg vil også gi bedre grunnlag for bioenergi, varmepumper og solenergi – ideelt i områder der fjernvarme ikke er tilgjengelig.
• Likestille fjernvarme med solenergi og varmepumper i den obligatoriske energimerkeordningen for hus og næringsbygg. I dag opplever de som eier bygninger oppvarmet med fjernvarme, at de kommer dårligere ut.
• Sørge for at kostnadene ved å legge om fra elektrisk oppvarming til vannbårne systemer i eksisterende bygg, blir dekket av støtteordninger fra Enova. I tillegg til å legge til rette for fjernvarme, vil dette gi mulighet for å installere bioenergi, varmepumper og solceller i flere bygg.
Til slutt er det én ting til som er veldig viktig: At fjernvarme kommer høyere på agendaen når det snakkes om bidrag til å løse kraftkrisen. Her har vi høye forventninger til Energikommisjonens arbeid.
[ Bygger vindmølle i hagen: – Håper jeg har betalt min siste strømregning ]
