Det var 2.700 flere dødsfall relatert til covid-19 enn forventet i 2022 – hovedsakelig hos eldre over 60 år. Vil det få konsekvenser for helsemyndighetene og de politisk ansvarlige som håndterte pandemien?
«Bedre føre var enn etter snar» er et ordtak som benyttes i forskjellige versjoner, som «å forebygge er bedre enn å behandle». Føre-var-prinsippet er et prinsipp for hvordan politiske beslutningstakere og andre samfunnsaktører – og enhver borger – kan forholde seg til usikre virkninger av egne handlinger (Wikipedia). Prinsippet er benyttet i en rekke traktater mellom land og har vært grunnlag for klimaavtaler siden 1992.
EU har definert føre-var-prinsippet til å anvendes «der vitenskapelige bevis er mangelfulle eller usikre, eller der forskningsresultater er uten konklusjon og vitenskapelige vurderinger gir rimelig grunn til bekymring for at mulige skadevirkninger på miljø, mennesker og plante- og dyrehelse kan være uforenlig med EUs høye krav til beskyttelse» (EU 2000).
Prinsippet benyttes i daglig arbeid i helsesektoren for å forhindre smitte der dette kan utgjøre en risiko. Det har vært grunnleggende for pasientbehandling over alt i verden i minst 150 år. Smitteverntiltak ved epidemier og pandemier – som nedstenging, grensekontroll, kontroll av mat og vann, isolasjon og karantene – har vært brukt i hundrevis av år. Lenge før kunnskap om mikrober.
[ – Kraften skal et helt annet sted enn i dass ]
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/5G4CJHY6DJGL7E7GFFPCDWN6QI.jpg)
Ved utbruddet av covid-19-pandemien i 2020 brukte Kina og andre asiatiske land føre-var-prinsippet, i samsvar med anbefalingen fra WHO 25. januar 2020. I Kina stoppet pandemien allerede 3. mars 2020 og den tok seg ikke opp igjen før ved juletider 2022, etter et «mediestyrt» opprør mot smittevernregimet og påfølgende fjerning av de fleste tiltak.
I Norge hadde helsemyndighetene en «vente-og-se»-holdning og lot smitten spre seg uhindret i landet i perioden januar–mars 2020, inntil Solberg-regjeringen stengte ned samfunnet 12. mars 2020.
Sentrale smitteverntiltak som forhindrer luftsmitte, ble tidlig avvist av våre helsemyndigheter. Det samme ble karantene, nedstenging ved økt smittepress og bruk av munnbind. Og beredskapslagrene var nærmest tomme for personlig smittevernutstyr.
Seinere utviklet den nasjonale pandemien seg i forhold til diverse koronatiltak og gjenåpninger, og covid-19-assosierte dødsfall fulgte en litt forsinket kurve i forhold til antall smittede. Antall re-infeksjoner og dødsfall lot seg ikke dempe, til tross for gjentatte vaksinasjoner.
[ Navlebeskuelse gikk utrolig brått av moten, gitt ]
Til nå er om lag 1,5 millioner registrert smittet, derav er 4.571 døde knyttet til covid-19 (FHI). Det var 2.700 flere dødsfall relatert til covid-19 enn forventet i 2022 – hovedsakelig hos eldre over 60 år.
Overdødeligheten på sju prosent (2.700 personer) ble påvist rundt den mer smittsomme omikron-varianten og faller sammen med at Norge ble gjenåpnet 24. september 2021 og at alle koronatiltak ble opphevet 12. februar 2022.
Dødsfallene har særlig gått ut over den nesten fullvaksinerte (3–4 doser) eldre og sårbare befolkningen, ifølge FHI. I alt var om lag 47.000 personer registrert som koronasyke i Norge 9. januar 2023 (Worldometer). En del av disse har trolig langtidsskader av infeksjonen. Globalt er det registrert mer enn 660 millioner smittetilfeller, inkludert mer enn 6,7 millioner døde.
I mai 2022 beregnet WHO en overdødelighet på 14,9 millioner knyttet til pandemien i 2020–2021. Også leveutsiktene antas å være begrenset noe av covid-19 i de fleste land i verden (Nature Human Behaviour, oktober 2022).
Smitten har i tillegg ført til bruk av mer antibiotika, noe som fremmer antibiotika-resistente bakterier.
Det er ikke bare belastning på sykehus og død som teller. Den langvarige effekten av ettersykdommer hos en stor andel av verdens befolkning er enda mer alvorlig. En studie fra JAMA Network (César Fernández-de-las-Peñas, 2022) viser at covid-19 kan medføre post-covid-symptomer (long-covid) fra alle kroppens organer hos 50–60 % av de syke i minst to år etter infeksjonen, og at dette gjelder både sykehusinnlagte og ikke-innlagte pasienter.
Testing, registrering og smittesporing bør innføres igjen på en betryggende måte for alle smitteutsatte personer.
Vaksinering har ført til bare delvis beskyttelse mot infeksjonen og mot long-covid. Det er gjennombruddsinfeksjoner opptil flere ganger hos fullvaksinerte personer, og det kan øke forekomst av long-covid med seinskader (Al-Aly, Nature Medicine 2022).
Vaksine og infeksjon gir kortvarig immunitet – opptil 90 dager. Omikron-varianter forandres stadig i retning av større smittsomhet og med større evne til å omgå vaksineeffekten, slik det nå observeres i Kina. Studien fra Nature konkluderer med at dagens koronavaksiner er upålitelige som eneste smittebegrensende tiltak.
Viruset smitter primært via luft. En studie av unge forsøkspersoner som frivillig ble smittet med viruset, viser at store mengder levende virus skilles ut fra luftveiene i minst 10 dager etter sykdomsdebut (Killingley B et al, Nature Medicine 22.03.22).
Nesten halvparten av de smittede er uten symptomer og har dermed større radius for smittespredning.
Derfor bør testing, registrering og smitteoppsporing innføres igjen på en betryggende måte for alle smitteutsatte personer for å kunne stoppe nye smittebølger, nasjonalt og lokalt.
Slike tiltak lønner seg for samfunnet.
Flere spørsmål bør undersøkes og besvares:
• Hvorfor ble ikke føre-var-prinsippet benyttet ved en pandemi som også nådde Norge?
• Kunne stor smittespredning, overdødelighet, alvorlige ettersykdommer og diverse nye virusvarianter vært unngått eller redusert ved en mer konsekvent og profesjonell holdning til smittevern – som i Kina?
• Hvorfor har ikke manglende tiltak for å stoppe pandemien fått konsekvenser for helsemyndighetene og de politisk ansvarlige i vårt land?
• Hva skjer ved neste alvorlige pandemiutbrudd? Vil det stoppes med smitteverntiltak eller vil eldre og sårbare igjen nedprioriteres for driften av et antatt mer lønnsomt næringsliv?
[ Fullfører Rehmans bok: – Hun ville skrive en veiviser for nye generasjoner ]