Diskusjonen rundt den nye skjønnhetsklinikken på Frogner har blåst liv i debatten om kvinnehelse. Debatten trenger alle pust den kan få. Etter korona har vi fått et nytt kvinnehelseproblem. Det er stort, og det handler verken om rynker eller uestetiske underliv (hvis de finnes).
Det handler om langtidsplager av korona.
Selv om også menn blir syke, er forholdet mellom kjønnene det samme som ved andre autoimmune sykdommer: Klart flest jenter og kvinner rammes. Hvorfor det er slik, ville vi visst mer om, hvis vi ikke i mangfoldige år forsket på mannskroppen for å forstå kvinnekroppen.
Hvis vi hadde lyttet mer og synset mindre.
For få dager siden deltok jeg på et webinar. Her la sentrale internasjonale aktører fram funn og refleksjoner rundt langtidseffekter av korona. Alle var befriende enige: Long covid representerer for mange omfattende helsekonsekvenser.
Man finner blodpropp, reduksjon i hjernens volum og økt risiko for kardiovaskulær sykdom. Man finner avvik i det autonome nervesystemet, smerter, immunologiske endringer og kognitiv svekkelse («hjernetåke»). Mange nevner også kraftig tretthetsfølelse.
[ Mistet vi kvinnelige toppledere fordi de ville noe mer? ]
På nevnte webinar var spesialister fra flere medisinske retninger, psykologer og økonomer. De ulike profesjonene var samstemte: Det trengs bevisstgjøring, forebygging og forskning på behandling. Long covid er ikke bare en krise for individene som rammes. Det er også kritisk for økonomien.
Det anslås at minst 140 millioner er rammet på verdensbasis, og vi vet ikke hvordan vi skal få dem friske. Det koster ikke bare i oppfølging fra skole, leger og sykehus. Det koster i tapt arbeidskraft og tidlig død.
Kanskje er det som en av dem sa, at utslagene i økonomien kan bli avgjørende. Når ressurssterke gründere og nødvendige arbeidsfolk settes ut av drift, vil flere kreve at det skjer noe.
Hvis dette er sant, hvorfor hører vi lite om long covid fra helsemyndighetene? Fra Folkehelseinstituttet? Hvorfor adresserer ikke helseministeren oftere koronakonsekvensene?
Et mulig svar på dette, kom fra en psykolog som foreleste på webinaret. Det handler om konformitet. Sier sterke stemmer at «pandemien er over» – ja, så gjelder det. De med mest innflytelse bestemmer hvilke narrativ vi tror på.
Det tar tid å skape endring.
Ideer om at kvinner bekymrer seg syke og legger seg til med sovemaske foran øynene når livet blir vanskelig, lever ennå.
Den ME-rammede journalisten Bryan Vastag har pekt på at long covid er en varslet krise. De som har levd med virusutløste plager i 5, 20 eller 40 år, nikker. Carmen Scheibenbogen, en tysk forsker som jobber med å finne behandlinger for long covid og ME/CFS, peker på likheter: Blodpropp, lavt kortisolnivå, smerter og utmattelse, feil i blodgjennomstrømning, redusert hjernevolum og autoimmune symptomer finner man i begge grupper.
En hypotese er at ME er én av grunnene til at det er litt taust fra helsetopper. Skal man ta long covid på alvor, må man anerkjenne ME. Anerkjenner man ME som infeksjonsutløst og multisystemisk, truer dette etablerte forståelsesrammer.
Ideer om at kvinner bekymrer seg syke og legger seg til med sovemaske foran øynene når livet blir vanskelig, lever ennå.
[ Omdømmeekspert: – De burde legge seg flate og beklage ]
Doktor Peter Hudgson sa om ME i 1993: «Jeg tror ikke et øyeblikk på at noen av disse symptomene reflekterer en organisk dysfunksjon». Karakterbrist har han derimot stor tro på: «Det kliniske trekket er typen personlighet, mange av dem har dype psykoseksuelle problemer … 80 prosent eller mer er kvinner i tidlig middelader, med utilfredsstillende ekteskap og barn som gjør livet vanskelig for dem.»
Noen ME-syke kan sikkert være frustrert over å være for syke til seksuell aktivitet, men det topper neppe lista over tap. Karakteristikkene er siden 1993 blitt pakket inn i nye begrep som «stressrespons, perfeksjonisme, psykosomatikk og funksjonelle lidelser». Hva nå det egentlig betyr.
Men samme tendens er der: Svakt dokumenterte hypoteser tolker alvorlige symptomer som (kjønnsbestemte) personlighetstrekk. Man blander sammen konsekvenser av sykdom med årsak. Klart flest kvinner får diagnosen «funksjonelle eller psykosomatiske lidelser».
Forteller ikke det mest av alt at vi vet for lite om kvinnesykdommer og kvinnehelse?
Debatten rundt den nyopprettede klinikken på Frogner har brakt nye stemmer på banen. I Dagsavisen (19. september) spør kronikkforfatter Helle Cecilie Palmer om mannen skal fortsette å være «norm»?
Nytt lys kastes over plager som PCOS, endometriose og plager i forbindelse med svangerskap og fødsel. Long covid og ME forsvinner ikke. Vi bør legge vekk tendensiøse tolkninger av symptomene.
De biologiske funnene er der. Det er til og med lansert en test for long covid. Et internasjonalt forskningssamarbeid på infeksjonsutløst sykdom vil være en samfunnsøkonomisk jackpot.
Det vil gi kvinnehelse et reelt løft.
[ Der tilbyr de fettsuging og fillers – men ikke spør dem om noe skjønnhetstyranni ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen