Har Norway Cup mistet sin sjel?

Det nærmer seg raskt årets Norway Cup og som en nær støttespiller til den brasilianske klubben Pequeninos do Jockey (Pequeninos), føler jeg for å komme med noen betraktninger om forholdet mellom Pequeninos og Norway Cup.

Pequeninos tok sine første to «trofeer» 7. august 1982 og har totalt vunnet 29 turneringer og tatt fem annenplasser.

José Guimarâes jr, klubbens grunnlegger og leder, så på Norway Cup som den ypperste av fotballturneringer, grunnlagt på ideen om å «samle ungdom fra ulike land og ulike kulturer, for å spille fotball sammen, fremme positive verdier og skape nye vennskap».

Guimarães ble behandlet med stor respekt for det hans klubb representerte, en organisasjon som gjennom de 50 årene den har eksistert, har gitt rundt 200.000 unge gutter en mulighet til å få et bedre liv gjennom fotballen.

Guimarães, som fylte 88 år nå i mai, har fått mange gode venner i Norge, og én av dem er Frode Kyvåg. Da Kyvåg ønsket å etablere det fargerike felleskapet som et fundament i Norway Cup, tuftet på gjensidig respekt og på tvers av nasjonalitet, hudfarge, religion og kultur, søkte han ut i den store verden: Blant vanskeligstilte land, gjennom en rekke humanitære organisasjoner.

En av de aller første relasjonene han etablerte, var med Pequeninos og Guimarães.

Kyvåg forsto tidlig at Pequeninos var et eksempel på den idé som Fred Johnny Østher (medlem i Bækkelagets Sportsklub, startet Oslo Cup) og Dagbladets sportsredaktør Leif Isdal hadde da de skapte Norway Cup i 1972.

Det utviklet seg snart til å bli et varig vennskap og en felles ambisjon om å spre budskapet gjennom fotballen. Dette arbeidet bar frukter og det tok ikke mange årene før Norway Cup hadde deltagelse fra mange nasjoner og fra alle verdensdeler.

Kyvåg var ved flere anledninger mer enn villig til å strekke ut en hjelpende hånd når Pequeninos trengte det. Det er en stor kostnad å reise fra São Paulo med to–tre lag og diverse ledere, og klubben var helt avhengig av sponsorstøtte, som noen ganger kunne bli i minste laget. I 2000, da klubben ikke hadde klart å få nok midler til å reise, trådte klubbens ledelse inn og garanterte for deltagelsen.

Til og med opplevde de at Anne Kristin Sydnes, den gangen bistands- og utviklingsminister, involverte seg personlig og ordnet med nok midler til at Guimarães’ gutter kunne delta det året. De kronet denne tilliten med å oppnå, for sine to lag, 22 seiere på 23 kamper, med en målforskjell på 129–12.

José Guimarães fikk – og har – også mange gode venner i Norges naboland. I juli 2007 ble han innlemmet i Gothia Cups «Hall of Fame», og i juli 2009 mottok han trofeet for det viktigste navn i Helsinki Cup, etter Max Westerberg, turneringens leder i perioden 1984–1998.

Pequeninos’ siste deltagelse var i 2018 og det blir ikke flere. Norway Cup tilhører nå «historien» for Guimarães. Da det for noen år siden kom en ny ledelse inn i Norway Cup, opplevde Guimarães at den positive og gode ånden, og «den hjelpende hånd», ble borte: Alt han og Pequeninos sto for, alt Kyvåg hadde bygget opp, tuftet på gjensidig respekt, syntes ikke å bety noe lenger. Erfaringer fra de siste gangene i Oslo gjør at Guimarães og hans lag ikke lenger føler seg velkommen.

Hvis ikke noe uforutsett inntreffer, vil imidlertid Pequeninos delta i fremtidige turneringer både i Danmark, Sverige og Finland. Der nyter Guimarães og klubben fremdeles stor respekt og blir behandlet som nære venner.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen