Debatt
Det «perfekte» menneske
Barn og unge lever i en realitet mange voksne ikke kan forstå.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Endringene i markedsføringsloven om merking av retusjert reklame trådte i kraft 1. juli i år. Reklame og sponsede innlegg i sosiale medier må nå merkes dersom kroppens fasong, størrelse eller hud er endret. Med den nye loven reguleres influenser-markedsføringen.
Spørsmålet er om en lovendring klarer å endre det massive påtrykket vi alle opplever i sosiale medier om det «perfekte menneske».
Lovens begrensninger
Formålet med lovendringen var ifølge Forbrukerrådet å motvirke kroppspress og urealistiske skjønnhetsidealer hos barn og unge. Å tro at denne merkingen skal spille noen vesentlig rolle i det omfattende presset barn, unge og voksne i alle aldre sliter med, er i beste fall naivt.
Den nye regelen omfatter nemlig kun farge og redigering av hud. Det vil si at du fortsatt kan endre og fargelegge øyne, hår og tenner uten å merke retusjeringen. Dette betyr at dersom du reklamerer for tannbleking kan du fortsatt redigere tennene, uten å bryte noen regel.
En rekke studier viser at merking av reklame er et lite effektivt middel mot kroppspress. Enkelte studier har derimot vist at dette har en motvirkende og skadelig effekt på andre måter (Tiggemann, 2022). Dette blant annet fordi det forsterker utseendefokuset ved å sette den retusjerte kroppen i fokus.

Å sammenligne kroppene våre med andre er noe som skjer automatisk, spontant og uavhengig av merking – vi blir likevel eksponert for redigeringen. Vi som har levd en stund har kanskje kunnskap nok til å forstå at bildene vi omgir oss med i stor grad er redigerte.
Vi lar oss kanskje ikke påvirke av influenser-reklame i like stor grad som barna våre. Men: Til tross for at vi vet at så godt som all reklame går igjennom omfattende redigering, forsøker vi likevel å ligne disse bildene.
Mange utfordringer
Antall unge som sliter med spiseforstyrrelser har hatt en betraktelig økning de siste årene. Tall fra Sykehuset Østfold viser at sammenlignet med 2019 var det 59 prosent flere unge mennesker til behandling for en eller annen form for spiseforstyrrelser i 2021.
Barn og unge lever i en realitet som de av oss som har levd litt lenger, ikke kan forstå. På Instagram blir de kontinuerlig eksponert for de flateste magene, strammeste lårene, og hviteste smilene. På appen TikTok scroller de gjennom en endeløs feed av jevnaldrendes «hva jeg spiser i løpet av en dag»-videoer og tips om det optimale kaloriinntak for å oppnå sommerkroppen.
Dagens kroppspress skapes ikke kun av store og mektige reklameaktører, men også blant venner, klassekamerater og familie. Blant følgerskaren til hun pene eller han populære. Dette er viktig å huske på når man angriper et så stort og komplekst problem som kroppspress.
I tillegg til lovendringen må vi derfor inn og styrke barn og ungdoms kunnskap om påvirkning av media – og da spesielt rettet mot kropp, selvbilde og psykisk helse.
Livsmestring i skolen
I 2020 ble det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring innført i læreplanen for norsk offentlig grunnskole. Dette omfatter å gi elever kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse: «I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende».
Lærernes rolle er derfor viktig for elevenes syn, forståelse og tolkning av alle inntrykk de får gjennom sosiale medier. Lærerne må ha kompetanse på folkehelse, livsmestring og psykisk helse. Kroppspress må med andre ord prioriteres inn i undervisningen.
Det er laget mye godt materiell for livsmestring og folkehelse, men foreløpig ingenting om kroppspress og selvfølelse. Likestillingssenteret går derfor i gang med å utvikle en digital kompetansepakke for lærere om kropp og selvfølelse. Denne kan brukes inn i flere kompetansemål for folkehelse og livsmestring.
Et forebyggende tiltak er å gi elevene muligheten til å ta ansvarlige livsvalg. Gjennom innføringen av livsmestring i skolen har lærerne et ansvar for økt kunnskapsformidling om medias påvirkning når det gjelder kropp og selvbilde.
At elevene får økt kunnskap om ytre og strukturell påvirkning, kildekritikk i sosiale medier og hvordan gruppepress påvirker våre valg, har vist seg å ha en positiv effekt. Misnøye rundt egen kropp og behovet for og ønsket om å slanke seg minsker. Derigjennom kan også spiseforstyrrelse forebygges.
Vi tror løsningen er bevisstgjøring fra ung alder, men også kompetanseheving blant voksne. Kombinert med strengere reguleringer og eksisterende lovverk, samt økt kunnskap i storsamfunnet om kroppspress og psykisk helse, kan vi kanskje klare å bremse den skremmende utviklingen vi nå ser.
Det er dermed ingen grunn for verken Barne- og familiedepartementet eller Forbrukerrådet til å hvile på laurbærene. Vi må alle fortsette på det påbegynte arbeidet for at vi alle kan ha et positivt selvbilde og en trygg identitet.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen