Riksrevisjonen har gjennomgått offentlige myndigheters innsats mot vold i nære relasjoner. Rapporten kom 9. juni. Kritikknivået er alvorlig over hele linja. Mange har ropt varsko lenge. Er dette enda en rapport som skal legges i en skuff?
Blant noen av konklusjonene er at pålagte risikovurderinger ikke blir foretatt av politiet, det er mangler i det helhetlige hjelpetilbudet og myndighetens samordning, eksisterende beskyttelsestiltak for ofre blir lite brukt, i tillegg til at det er svak oppfølging av brudd på besøksforbud.
Riksrevisjonens funn er alarmerende, men det er ingenting nytt.
[ Debatt: Derfor trenger vi barnevernet ]
Vi fikk Partnerdrapsutvalgets utredning og anbefalinger i 2020, og vi har allerede Sivilsamfunnets skyggerapport på Istanbulkonvensjonen om vold mot kvinner fra 2021. Begge slår fast mye av det samme som Riksrevisjonen. Likevel er lite skjedd.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/F455ATOPVFEUFAGIXLS6EYBKUU.jpg)
Hittil i år har syv kvinner blitt drept av menn. Bare i månedsskifte mars/april: seks kvinner drept. Kjennetegnet i de fleste sakene er at det er en nær relasjon mellom offeret og drapsmannen. I mai så vi en ny kvinne knivstukket av sin mann, som var ilagt besøksforbud. En av fire drap som blir begått i Norge er partnerdrap, der kvinner oftest er offeret.
Verdens mest likestilte land klarer ikke å forhindre varslede drap.
[ Adjø, internasjonal solidaritet? ]
Partnerdrapsutvalget la frem over 70 anbefalinger, blant dem mer bruk av omvendt voldsalarm. Solberg-regjeringens handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner ble fremlagt i august 2021, men likevel er lite handling sett. Nå har vi enda en rapport. Hva skal du gjøre, Støre?
Gjennom vår saksbehandling møter vi i Juridisk rådgivning for kvinner - JURK ukentlig klienter som lever i frykt for sin nåværende eller tidligere partner. Når vi som rettshjelptiltak henviser voldsutsatte klienter til politiet, er det med et håp om at de vil motta tilstrekkelig beskyttelse mot sin voldsutøver. I dag viser Riksrevisjonens rapport igjen at dette ikke stemmer.
Det er bred enighet om at vold i nære relasjoner er et stort samfunns- og likestilingsproblem. Ikke noe annet problem synes å ha større tverrpolitisk enighet, når vi møter med politikere. Likevel ser vi lite politisk vilje. Tallene er klare: I hele 7 av 10 partnerdrap har det vært registrert partnervold i forkant. Dette viser at politiet, myndighetene og øvrig hjelpeapparat har hatt mulighet til å handle i forkant og komme med tiltak.
Hvordan kan politikerne tillate at varslede drap skjer igjen og igjen, år etter år?
[ Vi trenger bare èn syndebukk, for at alt snakket om å «tro på kvinner» skal begynne å smuldre opp ]
I 2013 fikk politiet krav om at alle familievoldssaker skal risikovurderes. Likevel ser vi at det fortsatt bare er gjort risikovurdering i 33 prosent av partnerdrapssaker, selv om 70 prosent av partnerdrapssakene har historikk med vold. Risikovurderingen skal være et ledd i at riktige tiltak blir satt i verk.
Når denne plikten neglisjeres, vil vi, som sett de siste ukene og månedene, være vitne til det verst tenkelige utfallet: Partnerdrap. Riksrevisjonens funn bekrefter igjen at risikostyringsverktøy ikke blir brukt i alle partnervoldssaker, og at det skyldes på at politiet mangler kapasitet. Vi kan ikke som samfunn godta at varslede drap ikke forhindres med unnskyldning om for få ressurser i politiet.
Ønsker vi at byrden skal ligge hos den voldsutsatte eller voldsutøver?
Påtalemyndigheten kan allerede ilegge kontaktforbud med elektronisk kontroll (såkalt omvendt voldsalarm) som forelegg etter straffeloven i dag, men benytter seg i svært liten grad av dette. Denne myndigheten har de hatt siden 2013 men kun benyttet 67 ganger på disse åtte årene.
I dag er de vanligste beskyttelsestiltakene politiet kan tilby dersom man blir utsatt for vold i nære relasjoner besøksforbud og voldsalarm. Ofrene opplever imidlertid ofte dette som en falsk trygghet. Særlig voldsalarm er en løsning der byrden legges over på offeret, og er en måte for kvinnen å varsle politiet når hun er i ferd med å blir drept. Da er det ofte for sent.
Riksrevisjonen bekrefter at det er svakheter ved politiets bruk og oppfølging av beskyttelsestiltak. Dette har vi visst. Lenge. Når det gjelder omvendt voldsalarm, var et forslag om mer bruk av omvendt voldsalarm på høring allerede i fjor, og et representantforslag med formuleringen «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av en ordning med elektronisk kontroll (såkalt omvendt voldsalarm) ved brudd på besøksforbud» ble vedtatt nå i mai.
Alle er enige, men ingenting skjer. Så hva venter vi på?
[ Leo måtte reise fra far i Bosnia-krigen: – Jeg var så redd for at jeg aldri skulle se han igjen (+) ]
Når er kritikken alvorlig nok? Riksrevisjonens funn er nedslående. Regjeringen må nå sikre midler til et likeverdig krisesentertilbud i hele landet, og sette strengere krav til kommunene og hvem som har ansvar for å sette i gang ulike tiltak og følge dem opp.
Hvert år er vi med å arrangere en konferanse 25. november, i anledning FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Rundt denne dagen snakker alle politiske partier om vold i nære relasjoner, og vi får lovnader om hva som skal gjøres fra alle hold. For oss som arbeider med tematikken hele året er det sjelden vi hører politikerne rope høyt om bedringstiltak og bevilgning av midler til arbeidet resten av året. Vi håper Riksrevisjonen har makten til endring.
På 25. november-konferansen i fjor kritiserte den nyvalgte regjeringen, ved Kamzy Gunaratnam, handlingsplanen fra Solberg-regjeringen for å være mye ord uten forpliktende finansiering. Støre-regjeringens handlingsplan måtte derfor være mer konkret og ha tidsfrister. I følge forrige ukes pressemelding har Regjeringen startet arbeidet med en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner. Det var på tide, i og med at det faktisk har stått i Hurdalsplattformen siden 13. oktober 2021.
Vi krever at Regjeringen sikrer finansiering og konkrete tiltak for å beskytte voldsutsatte kvinner nå.