Rettssaken mellom Johnny Depp og ekskona Amber Heard har i ukesvis blitt direktesendt til massivt med seere. Som en forvridd realityserie har Heard fått utdelt rollen som den gale, løgnaktige kvinnen.
På sosiale medier iakttas alle ansiktsuttrykk, måten hun snyter seg på i rettssalen, og når hun smiler eller ikke smiler – alt lagt fram som bevis på at hun er en psykopatisk løgner.
Hun mottar trusler. Folk sier de skal putte datteren hennes i mikrobølgeovnen, at de skal drepe henne. Blant de som utøver hetsen, er unger jenter som hevder at de er feminister. De tror på kvinner, altså, bare ikke på henne.
Hun har blitt et unntak. Som komiker Chris Rock sa nylig: «Believe all women except Amber Heard»
[ Kommentar: Er det ok å la seg underholde av en rettssak om partnervold? ]
Bakgrunnen for rettssaken er en kronikk i Washington Post, som Amber Heard skrev under #Metoo-kampanjen i 2018. Uten å nevne navn, skriver Heard om at hun i 2016 fikk merke «vår kulturs vrede mot kvinner som sier fra». Depp har saksøkt Heard for ærekrenkelse, og hun har levert motsøksmål. Depp hevder at det var Heard som var voldelig mot ham.
Dette er ikke en kriminalsak. Ingen skal i fengsel. Men på det kontekstløse internett, har det ikke så mye å si. Amber Heard behandles som en kriminell. «Vi hater deg», roper folk utenfor rettssalen.
På TikTok har blitt en trend å bruke lyden av Heard sin stemme, mens hun forteller at eksmannen begår overgrep mot henne i detalj. «Jeg prøver fortsatt å forstå hva Johnny Depp gjorde galt her», skriver flere – og seksualiserer Heard sine beskrivelser – innforstått at det er enhver kvinnes drøm å ligge med Depp.
Internett-referatene og de korte klippene gir et skeivt bilde av det som kommer fram i rettssalen. For det virker rart å blindt hylle Johnny Depp, når han har sendt tekstmeldinger om at han vill drepe og voldta Heard sitt «brente lik». Det finnes lydopptak av at han skriker til henne fordi hun har «snakket til han på en autoritær måte», og han innrømmer å ha slått hodet sitt mot hodet hennes, i det han hevder var et uhell.
Depp saksøkte også avisa «The sun» for å ha kalt han en konebanker, men tapte søksmålet fordi dommeren mente at 12 av 14 påståtte hendelser av Depps misbruk var sanne.
Det er retten som skal bestemme om Heard snakker sant eller ikke. Men måten hun blir fremstilt på nå, uavhengig av skyldspørsmål, er alvorlig.
[ Igjen står abortsaken øverst på agendaen i USA ]
«Metoo er over hvis vi ikke lytter til uperfekte ofre som Amber Heard», skriver Martha Gill i The Guardian. Hun argumenterer for at #Metoo ga stemme til de som hadde på seg feil klær, var for fulle, for høylytte eller for vågale. Man bevegde seg fra å tenke at noe er ens egen feil, ens eget problem, til å samle alle de som ikke blir trodd – så man kan se mønstret.
Gill tar også avstand fra det vanlige utsagnet om at «metoo var en suksess fordi urettferdigheten ble fortalt om så tydelig». Fordi vi visste at det skjedde. Det var det at man kom sammen om fortellingene, at endring kunne skje – at man sammen dyttet imot ekstremt sterke motkrefter.
Utsagnet om å tro på kvinner, handler om å møte historier og anklager om overgrep med forsiktighet og verdighet.
Helt uavhengig av hvem som snakker sant eller ikke: Portretteringen av Amber Heard bygger på dypt sexistiske, og vanlige karikeringer av kvinner som forteller om overgrep eller seksuell trakassering. Hun har blitt en «stand-in» for enhver løgnaktig, ond og hevngjerrige kvinne.
Man skulle tro at vi hadde kommet lenger enn det.