Debatt

Er du fornøyd, Kjerkol?

Hvorfor forventes det ikke mer av landets spesialsykepleiere?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

De nye nasjonale retningslinjene for anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleierutdanningen, som ble politisk vedtatt i november 2021, aksepterer at sykepleiere i spesialisering ikke behøver å fullføre hele studiet før de begynner å jobbe.

Vedtaket legger til rette for en «avhoppingsmulighet», og nedvurderer og undergraver dermed betydningen av en fullverdig utdanning hos de som skal behandle pasienter i kritiske og livstruende situasjoner hver dag. Beslutningstakerne sender et tydelig signal om at de ikke stiller, eller verdsetter, samme grad av kunnskap og kompetanse hos spesialsykepleierne, som til de som leverer tjenester på andre områder i samfunnet vårt.

Det er lov å håpe at dette vedtaket i beste fall handler om mangel på innsikt i fagets kompleksitet og konstante utvikling. Det må likevel være lov å undre seg over hvorfor man ikke velger å følge anbefalingene som gjennom høringsinnspill har kommet fra faggruppene.

Arbeidet med å utvikle nasjonale retningslinjer innen helse- og sosialfag har hatt som mål å definere en minstestandard for sluttkompetansen for de ulike høyskole- og universitetsutdanningene. Sluttkompetansen skal kunne defineres i tråd med internasjonale nivåer for høyere utdanning, på henholdsvis bachelor, master og doktorgradsnivå. Til tross for dette er det imidlertid gjennom de nye retningslinjene altså politisk vedtatt at spesialsykepleiere ikke trenger et fullverdig utdanningsløp for å oppnå likeverdig og sammenlignbar kunnskap og kompetanse.

Jobben som spesialsykepleier krever høy klinisk kompetanse, stor grad av digital og teknologisk kompetanse, kompetanse innen faglig ledelse, samhandling og kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid. For å kunne gi pasientene oppdatert, og til enhver tid riktig behandling krever det også å selvstendig kunne oppdage, vurdere og benytte ny kunnskap og forskning.

Det er nasjonal mangel på blant annet lærere, ingeniører, leger og jurister. Vi har likevel til gode å høre at det er vurdert å innføre en «avstigningsmulighet» etter ¾ studietid innenfor noen av disse utdanningene, for å raskere kunne fylle de ledige stillingene og sørge for at et stort etterslep av arbeidsoppgaver blir løst.

Det er isteden gjort grep i en helt annen retning.

Innenfor lærerutdanningen har det de siste årene suksessivt blitt innført masterløp som eneste mulighet for å få en godkjent lærerutdanning, sist i 2017 for grunnskolelærere gjennom femårige lærerutdanninger og undervisningskompetanse. Et annet eksempel er krav om barnevernsfaglig mastergrad for ansatte i barnevernet.

Konsekvensene av å ikke erkjenne nødvendigheten av, og stille krav til, oppdatert kunnskap om og utvikling av sitt eget fag, vil få betydning for både fremtidens spesialsykepleiere og pasientene de behandler hver dag.

På sikt vil det bety at kompetanseutviklingen på dette feltet ikke går i takt med pasientenes og samfunnets behov. Det vil i tillegg få betydning for hvem som har den faglige hånda på rattet i debatter og vurderinger fremover, og det vil få en avgjørende betydning for rekrutteringen av de som skal utdanne nye spesialsykepleiere for fremtiden.

Effektiv fagutvikling er lik effektiv økonomi. Kunnskap bidrar til utvikling, og dette gir igjen gode muligheter for å kunne utvikle effektive og målrettede helsetjenester på spesialsykepleierens områder. I et langsiktig perspektiv gir dette også et betydelig bedre rustet mannskap av spesialsykepleiere. Dette gir gode helsetjenester og er god samfunnsøkonomi.

Sett fra en utdanningsinstitusjons ståsted vet vi at dette også vil få store konsekvenser for muligheten til å utdanne de spesialsykepleiere vi trenger i fremtiden.

Mangel på spesialsykepleiere med masterkompetanse vil føre til enda større mangel på kandidater med en fullverdig utdanningsbakgrunn til lærerstillingene i utdanningsinstitusjonene. Situasjonen med en erkjent kritisk mangel på spesialsykepleiere, både i klinikkene og i utdanningsinstitusjonene, vil med dette vedtaket gå fra vondt til verre.

Som representanter for både der faget utøves og der faget læres lurer vi på hvorfor Ingvild Kjerkol synes det er greit at spesialsykepleiere ikke skal ha et fullverdig utdanningsløp? Og om hun virkelig er fornøyd med at det ikke forventes mer av landets spesialsykepleiere? At det ikke er nødvendig å tilstrebe forskningsbasert virksomhet i anestesi-, intensiv-, barn-, operasjon-, kreft- og helsesykepleie?

Og til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe: Sørg for et utdanningsløp i tråd med nasjonale standarder for alle. Ikke vær tilfreds med et løp som ikke er fremtidsrettet, og dermed ikke er fremtidens spesialsykepleiere verdig. Jobb for påfyll av fremtidige forskningskandidater!

Et fullverdig masterløp i denne sammenhengen er kun et halvt år ekstra med kunnskap og kompetanse, men en livslang mulighet til å bidra i faglig utvikling og ivareta samfunnsoppdraget!

  • Kronikken er underskrevet av Berit Valeberg, anestesisykepleier/professor OsloMet, Kari Skarsaune, anestesisykepleier/universitetslektor Nord Universitet, Therese Finjarn, anestesisykepleier Vestre Viken/leder Anestesisykepleierne NSF, Petrin Hege Eide, operasjonssykepleier/faggruppeleder NSFLOS/1. lektor Høgskulen på Vestlandet, Ann-Chatrin Leonardsen, anestesisykepleier/professor Høgskolen i Østfold, Dag-Gunnar Stubberud, intensivsykepleier/førsteamanuensis OsloMet, Anne Eikeland, intensivsykepleier/universitetslektor OsloMet, Nina Kynø, barnesykepleier/førsteamanuensis PhD OsloMet, Rita Stenseth, anestesisykepleier UNN/universitetslektor Universitetet i Tromsø, Linda Bailey, anestesisykepleier OUS/universitetslektor OsloMet, Lindis Meland-Tangen, anestesisykepleier/fagsykepleier OUS/universitetslektor OsloMet, Sigrunn Drageset, anestesisykepleier/førsteamanuensis PhD Høgskulen på Vestlandet, Hege Emilie Flakne, anestesisykepleier/høgskulelektor, Høgskulen på Vestlandet, Aina Lekens, anestesisykepleier/universitetslektor/PhD-student ved Universitetet i Stavanger

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt