Det er tilnærmet konsensus at barn og unge bør ha god tilgang til alkoholfrie arenaer. Men på et av stedene de tilbringer mest tid, sosiale medier, blir barn eksponert for alkohol i nesten ti prosent av innleggene.
Forrige uke var det «European Awareness Week on Alcohol-Related Harm». Målet med denne uken er å sette søkelyset på skadevirkningene alkohol kan ha på enkeltmennesker og samfunnet.
Reklameforbud eller restriksjoner er ett av tiltakene Verdens helseorganisasjon nevner som mest effektivt for å redusere alkoholrelaterte skader og dødsfall. Derfor er det ikke lov å reklamere for alkoholholdige drikker eller merkevarer knyttet til alkohol i Norge. Forbrukerne skal selv lete opp informasjon om de alkoholholdige drikkene.
Dette skal ikke være noe som presses på barn, unge og sårbare grupper som ikke bør bli eksponert for alkohol.
[ Satte influensere først i vaksinekøen ]
Selv om det norske reklameforbudet både har et bredt nedslagsfelt og er strengt, finnes det fremdeles smutthull.
Høsten 2020 utførte medieanalysebyrået Retriever en undersøkelse av alkoholeksponering i sosiale medier på vegne av Actis. I løpet av 30 dager fulgte de 20 influensere med til sammen 5,9 millioner følgere på Instagram, blogg, Youtube og TikTok.
I alt fant de 329 innlegg i perioden som eksponerte alkohol, noe som utgjorde åtte prosent av alle poster. På Youtube kunne man oppleve å bli eksponert for alkohol i nesten halvparten av videoene. På blogger ble alkohol eksponert i mer enn ett av fem innlegg. I ni prosent av alle gangene hvor alkohol ble eksponert, ble også merket på den alkoholholdige drikken vist.
Det er et brudd på alkohollovens reklameforbud.
[ Hva skjedde med «jeg dreit meg ut?» ]
Det som kanskje er mest bekymringsverdig, men ikke overraskende, er at i samtlige av innleggene med alkoholeksponering ble det satt inn i en positiv sammenheng. Alkohol blir fremstilt som sosialt, eksklusivt, som kos, som en del av oppskriften på en bedre hverdag og et bedre liv. Influensere selger ikke bare produkter. De selger en livsstil. Eksponeringen av alkohol er en del av markedsføringen av denne livsstilen. Barn og unge blir indirekte fortalt at alkohol er en naturlig del av det gode liv.
Ifølge en rapport fra Medietilsynet om barn og unges medievaner i 2020, er 90 prosent av barn mellom ni og 18 år på ett eller flere sosiale medier. Youtube er det mest brukte sosiale mediet og blir brukt av 95 prosent. 80 prosent bruker Snapchat mens 65 prosent bruker Instagram og TikTok.
Sosiale medier er ett av de stedene hvor barn og unge bruker mest tid. Vanligvis ville man ikke godtatt stor grad av alkoholeksponering et sted hvor det er så mange mindreårige til stede, men sosiale medier er et unntak.
Heldigvis viser Medietilsynets undersøkelse av barns mediebruk at de aller fleste er i stand til å skille mellom reklame og det som ikke er reklame. Det betyr likevel ikke at man ikke blir påvirket, heller ikke av alkoholeksponering. 35 prosent oppgir at de i svært liten eller liten grad ønsker å bli eksponert for alkohol eller festing. Bare 9 prosent liker å bli eksponert for det.
[ – Når elever begynner å slå læreren, har vi ingen rykkehjelp tilgjengelig ]
Vi vet samtidig at om lag 90.000 barn vokser opp i hjem der alkohol er et problem, og der alkoholen ikke bidrar til hygge – men det motsatte. Influensere bør ta et selvstendig ansvar for å også ha disse følgerne i bakhodet når de publiserer.
For tre år siden vedtok Stortinget at Helsedirektoratet skulle kunne ilegge overtredelsesgebyr for brudd på alkoholloven. Lite har imidlertid skjedd fordi det ennå ikke er forskriftsfestet. I mellomtiden kan influenserne fortsette å bryte loven uten at de får noen reaksjon. Det eneste direktoratet kan gjøre, er å be dem fjerne innlegg som bryter med loven.
Solberg-regjeringen la i september 2021 frem en strategi for en trygg, digital oppvekst. Vi håper den nye regjeringen følger opp dette, og får fart i arbeidet med en forskriftsfesting av muligheten for å ilegge overtredelsesgebyr.