Debatt

Skatteendringer i sneglefart

Skattekuttene har gått til de som har minst behov for det.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Solberg-regjeringen har i flere skatteproposisjoner, også i årets, skrevet følgende: «Over tid må alle skattelettelser uansett finansieres gjennom økte skatteinntekter eller reduserte utgifter».

Med andre ord: Solberg-regjeringa skjøv regningen til neste generasjon.

Slik skattepolitikk er særlig usolidarisk når kommende generasjoner allerede vil få større skattebelastning fordi det blir færre yrkesaktive per pensjonist.

Rektor ved London School of Economics Minouche Shafik uttalte at skattenivået i de fleste land bør heves betraktelig. Disse uttalelsene kommer fra et økonomisk miljø med stor tiltro til verdiskapning i privat sektor.

Det er underlig at partiene på høyresida alltid fremmer et budskap om nødvendigheten av skattekutt for samfunnsøkonomien uansett hvor lavt skattenivået er i det enkelte land. Det er synd at ikke flere politiske ledere og næringslivsledere har den samme holdningen til skatter som den tidligere høyesterettsdommeren Oliver Wendell Holmes i USA : «Jeg liker å betale skatt, med den kjøper jeg meg sivilisasjon».

I Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett 2022 gjøres det relativt marginale endringer fra Solberg-regjeringens forslag, men endringene går i en mer omfordelende retning.

Endringer med «0,1 prosentpoeng» synes å være en gjenganger.

Skattesatsen for formueskatten øker med 0,1 prosentpoeng til 0,95 prosent av formuesverdien. Samtidig foretas det en moderat økning i verdsettelsen av blant annet aksjer som grunnlag for formueskatt og en marginal økning av bunnfradraget med 100.000.

Det gjør at Solberg-regjeringens forslag til skattelettelser på formue på om lag en halv milliard kroner, endres av Støre-regjeringen til en økning av formuesskatten på 4,5 milliarder kroner.

Hva gjelder inntektsskatten økes også her bunnfradraget. Regjeringen foreslår også å øke skattesatsene for husholdninger med høy bruttolønn og annen personinntekt med 0,1 prosentpoeng.

Partiene til venstre for regjeringen vil nok ønske å jekke opp noen av disse «0,1-prosentene» og formodentlig øke bunnfradragene for ytterligere å sette fart på en mer omfordelende skattepolitikk. Hva med å øke bunnfradraget på formueskatten til 2 millioner kroner og øke den skattesatsen på formue til 1 prosent fra dagens 0,85 prosent?

I Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett 2022 fikk de med personinntekt over 1 million en gjennomsnittlig skattelette på om lag 2,5 ganger så mye som for de med middels inntekter.

Med Støre-regjeringens forslag blir det en klar skatteskjerpelse for høyinntektsgruppene.

Jan Tore Sanner påpekte i sin finanstale at «vi har sju fete år bak oss i aksjemarkedene». Lave renter over flere år, som resultat av en offentlig styrt rentepolitikk, er en hovedårsak til betydelig økning i formuesverdier i blant aksjer og eiendom. Skatteevnen til de velstående har derfor økt betydelig de siste årene i takt med økte kapitalinntekter og økte formuesverdier.

Det er på høy tid at de store økningene i formuesverdiene i større grad kommer fellesskapet til gode. Den rikeste tidelen av befolkningen eier nå over halvparten av den totale nettoformuen i Norge.

Retorikken fra Solberg-regjeringene har hele tiden vært at de med minst inntekter har fått størst skatteletter i prosent, om enn ikke i kroner. Tall fra SSB viser at dette ikke stemmer.

SSB-rapporten viser at i perioden 2017–2019 fikk de 50 prosent av husholdningene med høyest inntekt om lag et dobbelt så stort prosentuelt kutt i skatt som husholdningene på den nederste halvdelen på inntekstskalaen.

Solberg-regjeringene gjennomførte en rekke endringer i skattesystemet som har ført til en svekkelse av inntekts- og formuesskattens omfordelende effekt.

Det er bra at Støre- regjeringen har startet arbeidet med å snu denne trenden.

Mange lavinntektsgrupper har knapt nok hatt reell inntektsøkning på flere år. De har i liten grad blitt tilgodesett av Solberg-regjeringen med skatte- og avgiftslettelser. Normal- og lavtlønnsgrupper får en tusenlapp i skattelette. For dem i den gruppa som er avhengig av sin fossildrevne bil, blir tusenlappen raskt spist opp etter noen mils bilkjøring grunnet høyere avgifter på drivstoff.

Omfattende evalueringer fra blant annet OECD og Det internasjonale pengefondet viser at skattekutt som i stor grad tilfaller de velstående, ikke bidrar til økt sysselsetting eller økonomisk vekst, men til økt økonomisk ulikhet. Skattekuttene har gått til de som har minst behov for det.

Maksimal marginalskatt på lønnsinntekt er klart lavere i Norge enn hos våre nordiske naboland. I 2020 var den på nærmere 60 prosent i Danmark og Finland og over 50 prosent i Sverige, mens den i Norge var på 46,6 prosent (nå redusert til 46,4 prosent).

Marginalskatten er den skatteprosenten du må betale om inntekten din øker.

Høyere marginalskatt på lønnsinntekt bidrar til et mer progressivt skattesystem samt at en større del av de galopperende lederlønningene tilfaller fellesskapet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt