Kjemper for seksuell frigjøring i islam

«Din løsunge av en hore», «ditt forræderske ludder», «du skulle vært stukket i hjel». Slike meldinger får den muslimske feministen og menneskerettighetsaktivisten Seyran Ateş, som er grunnlegger av en åpen og inkluderende moské i Berlin hvor alle er velkomne, uansett kjønn og legning. Mens Ateş går gjennom meldingene, virker hun rolig og upåvirket.

I mange år har kvinnen kjempet for seksuell frigjøring i islam, derfor er hun vant til å få drapstrusler på Facebook. Hun stiller seg likevel spørsmålet om hvorfor det er så mye hat i den islamske kulturen. Dette spørsmålet sliter Ateş med å finne svar på. Dokumentarfilmen «Seyran Ates: Sex, Revolution and Islam» som handler om livet til den modige menneskerettighetsaktivisten, har norsk premiere nå under filmfestivalen Film fra Sør.

Kvinnelige imamer

Det er ikke tilfeldig at den tyrkisk-norske forfatteren og filmskaperen Nefise Özkal Lorentzen valgte å portrettere Ateş i sin nye dokumentarfilm. Lorentzen har laget flere dokumentarfilmer som tar for seg kontroversielle temaer knyttet til religion. Hun er blant annet kjent for sin trilogi om islam, som består av «Gender Me» (2008), «A Balloon for Allah» (2011) og «Manislam» (2014). Etter å ha fullført trilogien bestemte Lorentzen seg for å lage en film om kvinnelige imamer. Lorentzen brukte «The First Supper» – en tydelig henvisning til maleriet av australske Susan Dorothea White – som arbeidstittel. Planene hennes forandret seg etter at hun fikk vite om den åpne moskeen Ateş hadde grunnlagt.

– Moren min viste meg en artikkel i New York Times som handlet om Seyran Ateş. Da var mine planer forandret. I stedet for å lage en konseptuell dokumentarfilm, bestemte jeg meg for å portrettere Seyran, sier Lorentzen.

Seksuell frigjøring

Ateş ble født i Tyrkia, men familien hennes flyttet til Berlin da Ateş var seks år. I Tyskland ble hun utdannet jurist og begynte å kjempe for rettighetene til kvinner og medlemmer av LGBTQ+-fellesskapet innenfor islam. Ifølge Lorentzen takket Seyran ja til å samarbeide om filmen etter å ha sett på Islam-trilogien.

– Hun innså at vi hadde et felles mål som er seksuell frigjøring i islam, og at vi i tillegg hadde en veldig lik kunstnerisk visjon om hvordan vi kunne fortelle historien til Seyran. Hun er er vant til å bli intervjuet av forskjellige typer medier, men hun ønsket å få sin historie fortalt på en mer kreativ måte, sier filmskaperen.

[ Begjæret kan bygge opp det troen har revet ned ]

Ateş har vært beskyttet av væpnet livvakt i mange år. Grunnen er at Ateş mottar drapstrusler fra radikale islamister og høyreekstreme fra både Tyrkia og Tyskland. I 1984 ble hun angrepet og skutt i halsen av en tyrkisk nasjonalist, mens hun jobbet på et rådgivningssenter for tyrkiske kvinner.

– Det var ganske vanskelig å tilnærme seg Seyran på grunn av livvakter, men til slutt skapte våre samtaler en slags bru mellom oss. Seyran er en veldig ærlig, direkte, rolig og inkluderende person. Hun vet når hun må lytte, og når hun må avbryte. Både jeg og kameramannen min, Anders Hoft, ble en del av Seyrans familie, forteller Lorentzen.

Fordeler makten

Lorentzen viser Ateş i mange forskjellige situasjoner, og gjennom disse situasjonene blir vi kjent med den kvinnelige imamen. Vi blir kjent med familien hennes, og får oppleve hvor dedikert hun er til arbeidet sitt. I filmen møter vi Ateş blant annet i moskeen, under samtalen med uiguriske LGBTQ-ungdommer i Beijing og i et bordell hvor hun gir juridisk rådgivning til sexarbeidere. Lorentzens film inneholder også scener med hvordan Ateş tilbringer fritiden sin, for å vise det menneskelige ved henne.

– Jeg ville intervjue Seyran mens hun lå i skogen. Jeg ønsket at hun skulle sortere sin historie og få en mulighet til å kontemplere over den. Jeg ville både avmystifisere henne og vise hennes ekte menneskelig kraft. Jeg kaller henne «horisontal imam» fordi hun fordeler makten. Hun er ikke opptatt å komme til makten alene, forteller Lorentzen.

Filmskaperen forteller at hun samarbeidet med sønnen sin, som er psykolog, for å bygge opp samtalen mellom Seyran, hennes mor og søster. I samtalen brukes det forskjellige objekter som hjelper til med å illustrere historien.

[ Anmeldelse «Førstegangstjenesten»: Rekrutter på ville veier ]

– Jeg ønsket at de skulle bygge opp historien sin ved å bruke forskjellige objekter eller leker. Jeg ville at historien deres så ut så autentisk som mulig, sier filmskaperen.

Lorentzen jobbet med filmen i seks år. Hun opplever dette arbeidet som sin egen modningsprosess.

– Gjennom dette prosjektet utforsket jeg mine grenser og min fantasi. Jeg ønsker at publikum blir minnet på sin egen indre kraft og forstår Seyrans utfordringer. Målet mitt er å bidra til seksuell frigjøring, fredsbevegelsen og kvinnebevegelsen, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

FAKTA

• Film fra Sør er en internasjonal filmfestival som blir arrangert i Oslo årlig.
• Festivalen har “Se verden fra en annen vinkel” som sitt slagord, og presenterer film og filmskapere fra Asia, Afrika og Latin-Amerika.
• Hovedprisen Sølvspeilet deles ut hvert år til den beste filmen i hovedkonkurransen, og festivalen deler også ut priser for beste dokumentar (Dok: Sør) og beste film laget av første- eller annengangsregissører (Nye stemmer).
• Gjennom gode filmopplevelser, seminarer, internasjonale gjester og begivenheter i løpet av året er Film fra Sør en viktig arena for filmkulturell utveksling.
• Festivalen drives av Stiftelsen Festivalkontoret, som også arrangerer filmfestivalene Arabiske filmdager og Oslo Pix.
• Den 31. utgaven av Film fra Sør går av stabelen 11.–21. november 2021.

Kilde: Film fra Sør

---