Noen ganger er det lurt å stoppe opp og tenke seg om. Organisasjonene som står bak denne kronikken, har bedt Kulturdepartementet og påtroppende regjering vente med å stille nye krav til universell utforming av varer og tjenester.
Norge er preget av utallige hverdagsbarrierer som hindrer vår likestilte samfunnsdeltakelse.
[ Nav-ansatt: «Jeg kondolerer, kan folk si når jeg forteller hvor jeg jobber» ]
Eksempler er automatene på legekontoret som gjør det vanskelig for blinde/svaksynte å betale etter legebesøket, muntlige beskjeder over høyttalere som døve/hørselshemmede ikke får med seg, utilgjengelige elektroniske billettsystemer, og trapper som hindrer rullestolbrukere i å komme frem.
Vi vet at funksjonshemmede diskrimineres hver dag. Norge behandler nå et EU-direktiv om tilgjengelighet av varer og tjenester for personer med funksjonsnedsettelse. Til tross for vår utålmodighet og lengsel etter et tydeligere diskrimineringsvern ber vi nå Kulturdepartementet om å vente, utrede nærmere og ikke innlemme dette direktivet i norsk lov helt ennå.
Hvorfor? Fordi Kulturdepartementets vurderinger skremmer oss.
Vi frykter at tilgjengelighetsdirektivet vil svekke dagens diskrimineringslovgivning. Dette vil være i strid med Norges forpliktelser etter FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Kulturdepartementet går langt i å hevde at direktivet i første rekke prioriterer like konkurransevilkår i det frie markedet, og deretter rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse.
Vi trodde EU-direktivet ville utvide likestillings- og diskrimineringslovens virkeområde og sikre funksjonshemmede enda sterkere diskrimineringsvern. Med denne mulige rangeringen vil vi oppleve det motsatte – en svekkelse av våre rettigheter.
Vi kan ikke godta et premiss som reduserer våre rettigheter til å gjelde KUN hvis det ikke går ut over EUs frie markedskrefter. Det er våre krefter, våre liv og vår selvstendighet som må styrkes i norsk lovgiving!
Det har norske myndigheter fått høre gang på gang av FN.
Selvfølgelig har norske politikere et handlingsrom for å styrke likestillingen i vårt samfunn. Og når Kulturdepartementet sår tvil rundt dette, har vi ikke annet valg enn å si stopp. EUs tilgjengelighetsdirektiv kan trekke oss i riktig retning, men ikke langt nok. Våre menneskerettigheter må veie tyngst i vurderingen, og det forventer vi å bli hørt på.
Til påtroppende regjering vil vi si: Ta inn CRPD i Menneskerettighetsloven, slik dere allerede lovet i regjeringsplattformen. Da vil likestillings- og diskrimineringsloven få større effekt, og være det vernet den skal være mot diskrimineringen som skjer i dag. Først når dette er på plass kan Norge innføre EUs tilgjengelighetsdirektiv på en måte som gir bedre tilgang til varer og tjenester enn i dag.
Vi vil høre norske myndigheter si «For oss er realisering av CRPD målet.»
Vi finner oss ikke i å bli behandlet som en uforholdsmessig byrde. Vi har samme verdi som andre og samme rett til å delta i samfunnet. Det handler om menneskerettigheter. Regjeringen må derfor komme med et nytt forslag, som sikrer likestilling i praksis.
Innlegget er skrevet på vegne av Norges Blindeforbund, FFO, Hørselshemmedes Landsforbund, Norges Blindeforbunds Ungdom, Norges Døveforbund, Norges Handikapforbund, Unge funksjonshemmede, SAFo og Uloba.
