Debatt

Ta lærdom av Afghanistan

Asylsøkere med avslag har i hundretall blitt tvangsreturnert til utrygghet, vold og tvang. Det er på tide å ta lærdom av våre feil.

Det må også bli lettere og tryggere for barn som trenger beskyttelse å søke asyl, skriver innleggsforfatterne. På bildet: En familie som har blitt evakuert fra Afghanistan.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Norge har vært et av få land i Europa som har tvangsreturnert barn til Afghanistan – et av verdens farligste land for barn.

I Redd Barnas rapport fra 2018 intervjuet Redd Barna barn og ungdommer som hadde søkt asyl i Europa i ulike land, inkludert Norge, og som ble returnert til Afghanistan. De fortalte om utrygghet, vold og andre brudd på sine grunnleggende rettigheter under og etter returen.

Afghanistan var allerede før den siste tids dramatiske utvikling ett av de farligste landene i verden å være barn.

Nå må Norge ta grep som kan sikre rettighetene til barn og unge på flukt framover.

Birgitte Lange, generalsekretær Redd Barna, Pål Nesse, generalsekretær Noas og Henriette Westhrin, generalsekretær Norsk Folkehjelp.

Norge har returnert flere til et liv internt på flukt i andre områder av landet som norske myndigheter har ansett som «trygge» – som Kabul.

I 2016 fjernet Stortinget det såkalte rimelighetsvilkåret. Dette gjorde det mulig å returnere barnefamilier og unge til internflukt, uten å vurdere om det var rimelig – altså om de hadde et nettverk, eller om det ville bli vanskelig for dem å klare seg.

UNHCR har vært tydelig på at dette er i strid med flyktningkonvensjonen. Norge har vært alene i Europa om å fjerne rimelighetsvilkåret. Myndighetene må straks gjeninnføre rimelighetsvilkåret og deretter gå gjennom alle avslag for asylsøkere fra Afghanistan som befinner seg i Norge, i lys av den dramatiske og ustabile situasjonen i landet.

Siden asylforliket i 2015 har Stortinget tillatt at flyktninger fra Afghanistan og andre land mister sin flyktningstatus dersom situasjonen i hjemlandet forbedres slik at grunnlaget for beskyttelse har falt bort. Regjeringen har i tillegg instruert utlendingsmyndighetene om å vurdere internflukt i opphørsaker. Dette er igjen i strid med anbefalinger fra UNHCR. Med dette har Norge gått i bresjen internasjonalt for å svekke flyktningers rettigheter. Norge er nemlig forpliktet av flyktningkonvensjonen til å tilby stabile og varige løsninger for mennesker på flukt. Det forutsetter at man kun kan miste sin flyktningstatus ved varig endring i flyktningens hjemland.

Det er åpenbart for alle, at dette ikke er tilfelle i Afghanistan. Opphør av flyktningstatus må derfor framover praktiseres i tråd med FNs flyktningkonvensjon og FNs anbefalinger.

Mange barn og unge fra Afghanistan får oppholdstillatelse som er begrenset, fordi de ikke har fremlagt pass. Oppholdstillatelsen er på humanitært grunnlag, men danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller familiegjenforening. Tillatelsen gis for ett år om gangen, med mulighet til å søke om fornyelse. Tre rapporter fra Redd Barna, Norsk Folkehjelp og Noas viser at begrensede tillatelser hindrer samfunnsdeltakelse, og fører til usikkerhet, frykt og svekket psykisk helse. Det er viktig at Norge styrker barnas rettssikkerhet slik at det blir lettere å få opphevet slike begrensninger.

De siste årene har det blitt vanskeligere for flyktninger å bli gjenforent med familiemedlemmer. Høye søknadsgebyrer, snevert familiebegrep, korte søknadsfrister, og lang saksbehandlingstid fører til at flyktninger holdes adskilt fra sine nærmeste familiemedlemmer. Saksbehandlingstiden i saker om familiegjenforening for Afghanistan er 20 måneder. Retten til familieliv er en grunnleggende rettighet. Norge må gjøre det lettere for familier som har flyktet fra krig og forfølgelse å få være sammen med familien sin.

Det må også bli lettere og tryggere for barn som trenger beskyttelse å søke asyl. Norge må ta initiativ til å sikre trygge fluktruter fra Afghanistan, slik at retten til å søke asyl innfris i tråd med flyktningkonvensjonen for alle barn på flukt. Barn og familier må kunne krysse landegrenser uten å bli møtt med vold av grensevakter og stengte gjerder. Europa må være klare for å fordele ansvar ved å tilby nok kvoter, og å sette opp et system for å relokalisere flyktninger på en rettferdig måte mellom europeiske land.

Øk støtten til Afghanistans naboland, slik at det er mulig å bistå flyktningene som nå kommer. Ifølge UNHCR har 550.000 afghanere lagt ut på flukt siden nyttår. Mer enn 100.000 har krysset grensen til Tyrkia siden begynnelsen av juli. Pakistan har signalisert at det er svært krevende å ta imot flere flyktninger når det i alt er 1,4 millioner flyktninger i landet. Det internasjonale samfunn, og spesielt de som har deltatt i krigen i landet, har et særlig ansvar for å stille opp. Norge må rydde opp og føre en politikk for barn og deres familier på flukt fra Afghanistan som ikke bryter deres rettigheter.