Det absurde firerkravet

Det er stor mangel på kvalifiserte lærere i Norge.

Det betyr at et stort antall elever undervises av ufaglærte. Spesielt gjelder det de som har krav på spesialundervisning, og som har størst behov for kvalifiserte lærere. Så hvorfor gjøres det ikke mer for at det utdannes et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere?

[ Dette skriver jeg i harnisk. På vegne av lærere, og alle elevene i osloskolen ]

Svært mange velkvalifiserte og motiverte læreremner er fortvilet og frustrerte over at det absurde firerkravet i matematikk utestenger dem fra lærerutdanningen.

Firerkravet ble vedtatt i 2016 og gjelder for alle som vil bli lærere, uansett hvilke fag de vil spesialisere seg i og undervise i.

Det har ført til at personer som vil utdanne seg til lærere i andre fag enn matematikk, fra og med høsten 2016 ble nektet nektes studieplass, dersom de ikke har oppnådd mattekarakteren fire eller bedre.

Som lærer så jeg eksempler på det ofte. Søkere som hadde veldig gode gjennomsnittskarakter, men tre i et mattematikkemne. Søkere som ikke ønsket å bli matematikklærer, men ville utdanne seg i andre fag. Mange svært kvalifiserte søkere, som er blitt utestengt fra lærerstudiet på grunn av regjeringens fullstendig feilaktige krav til matematikk-karakter.

[ Thomas Hylland Eriksen gjør sitt ytterste for at vi får amerikanske forhold også i Norge ]

Et annet eksempel er en som hadde 5,2 i snitt-karakter, men 3 og 4 i matematikkemnene, som altså ville ha kommet inn på aller de fleste studier, men som ble utestengt fra lærerstudiet – selv om førsteønsket var å bli lærer i språk- og samfunnsfag.

I 18 år har jeg vært lærerutdanner i matematikk ved OsloMet – Storbyuniversitetet. Svært mange studenter begynte på studiet med tre i matematikk fra videregående. Alle kom greit gjennom studiet og er i dag dyktige lærere – også i matematikk.

Det viktige er motivasjon, grunnleggende forståelse, og det som undervises i matematikk gjennom studiet på universitet eller høgskole, totalt uavhengig av karakteren fra videregående skole.

Både fagmiljøer og lærerorganisasjonene var sterkt imot kravet da det ble innført, og advarte regjeringen mot å innføre ordningen. Ikke minst viktig er det at Kunnskapsdepartementets eget rådgivende organ; «Følgegruppa for lærerutdanningene» advarte sterkt mot innføring av kravet. Det ble framhevet at det er antall poeng som eventuelt må vektlegges, og at det er meget uheldig med spesielle krav i enkeltfag.

Det er utrolig at ikke regjeringen forholdt seg til de klare faglige rådene.

[ Er svaret at vi skal bygge murer for å stenge ute det vi ikke vil høre? ]

Daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttalte i Dagsrevyen 7.8.2017 at elever med tre, endog to i matematikk fra videregående kan bli dyktige lærere. Det har han helt rett i!

At han til tross for dette klare utsagnet ikke gikk inn for å fjerne kravet, synes uforståelig. Hva mener han i dag?

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim uttalte 5.3. i år i Dagsnytt18 at det er snittet fra videregående som er det viktigste, og at han ikke er i tvil om at utdanningsinstitusjonene gir studentene den kunnskapen de trenger. Likevel poengterte han utrolig nok at det ikke er aktuelt å fjerne firerkravet så lenge Høyre er i regjering.

Fra tiden da Kristin Clemet (H) var utdanningsminister og frem til høsten 2016 skviset ikke karakterkravene ut en rekke kvalifiserte, gode læreremner. Da var kravet tre i norsk og matematikk og 35 studiepoeng fra videregående. I tråd med rådene både fra Følgegruppa, utdanningsstedene og lærerorganisasjonene må kravet snarest fjernes. Og heldigvis er det i dag klart flertall på Stortinget for å fjerne det. Kun Høyre, Frp og Venstre ønsker å beholde det.

Faktisk er det mange ledige studieplasser på de fleste lærerutdanningssteder. Som eksempel kan nevnes at ved Nord universitet er 131 av 300 plasser ledige.

La oss få fylt opp studieplassene og få bedre dekning av kvalifiserte lærere. Fjern firerkravet.