Kommentar

Derfor må vi tillate tanker vi hater

«God fredag»-spalten: Sliter du med å forstå hvorfor noen skal ha lov til å ytre noe som du hater eller kanskje blir skremt av?

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

I så fall anbefaler jeg at du søker opp podkastepisoden «Censorship: waging war on free speech» med BBC History Extra eller leser boken «Dangerous Ideas: A Brief History of Censorship in the West, from the Ancients to Fake News». Eric Berkowitz, forfatter av den nevnte boken, snakker i podkastepisoden om temaet fra boken. Jeg fikk Berkowitz-episoden tilsendt som en anbefaling midt i debatten som har rast om den regjeringsoppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen de siste ukene, og lyttet til den som opptakt til mediebransjens innspillsmøte med kommisjonen denne uka.

For meg som redaktør kan ytringsfrihet enkelt oppsummeres slik: Jeg tolererer din rett til å ytre deg, men det betyr ikke at jeg støtter din mening eller aksepterer premisset for det du sier. Samtidig forstår jeg at noen har vanskelig for å akseptere at man aldri kan få trygghet for ytringer man ikke vil høre uten at det går ut over noen andres ytringsfrihet. Spesielt er det krevende for minoriteter som opplever at eget ytringsrom blir mindre av at andre utøver sin ytringsfrihet på en skremmende eller sårende måte.

Er svaret da at vi skal innskrenke den brede ytringsfriheten eller bygge murer for å stenge ute det vi ikke vil høre? Både Berkowitz og jeg mener at svaret er nei. Den amerikanske forfatteren forklarer at han selv har en sterk identitet som jødisk. Likevel mener han at andre skal ha lov til å fornekte holocaust fordi verdenshistorien er uten vellykkede eksempler på sensur som middel uansett hvor godt målet har vært. I podkasten nevner Berkowitz antisemittisme og transfobi som områder som har fått folk til å ta til orde for å innskrenke ytringsfriheten. Forfatteren har forståelse for at man hater tanker som sårer og skremmer, men han argumenterer godt for at sensur vil vise seg å bli et verre onde.

Berkowitz’ argumentasjonsrekke i podkasten, sendte mine egne tanker videre til et par av regimene som heldigvis har havnet på historiens skraphaug. Først startet nazistene og fascistene, altså den ytterliggående høyresiden, et angrep på politiske ytringer fra venstresiden. Etter andre verdenskrig ble så DDR bygget av tyske sosialister og kommunister som på grunn av meningene sine hadde sittet i nazistenes konsentrasjonsleirer. Den tilbakevendte tyske venstresiden hadde gode grunner til å hate og frykte meningene til fascister og kapitalister. Likevel er det få som vil mene i dag at det var en klok beslutning å bygge «Den antifascistiske beskyttelsesmur», som DDR kalte den, eller Berlinmuren, som vi kjenner den som, for å stenge meningsmotstanderne ute. God fredag!

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Berlinmuren
Berlinmuren