I salgsbedrifter er det vanlig å ha bonusordninger for å belønne medarbeidere som selger mye. Elkjøp er ikke noe unntak, men til forskjell fra hva vi kunder kanskje skulle tro, bruker ledelsen bonusordninger til aktivt å hindre medarbeidere fra å være medlem av «slitsomme» fagforeninger.
Det gjør de enkelt og greit ved å forbeholde bonus og pengegaver til medarbeidere som ikke er medlem av en fagforening.
[ Elkjøp sa opp 40 tilsette etter at dei fekk tariffavtale. Det var ulovleg ]
Ifølge ledelsen blir det for dyrt både å gi normale arbeidsvilkår som tarifflønn, ulempetillegg og en ordinær pensjonsordning, og samtidig belønne medarbeidere som selger mye.
Dette er en moderne form for fagforeningsknusing, som jeg synes det er tankevekkende at er lov i Norge. Det er også et angrep på organisasjonsfriheten. I USA ser vi dette hele tiden.
Der er det opp til arbeidsgivere om man skal tillate at ansatte danner fagforeninger eller ikke.
Mange medarbeidere i Amazon har søkt jobb i selskapet med tanke om at det å jobbe for et sterkt merkenavn også gir gode og trygge jobber. Det har Amazons arbeidsfolk smertelig fått erfare at ikke er tilfelle.
[ Nedslående fra elektronikkbransjen ]
Amazon tillater ikke fagforeninger, og da medarbeidere tidligere i år prøvde å opprette en fagforening ble de kraftig motarbeidet av sin egen arbeidsgiver. Det hjalp ikke at de fikk støtte fra president Joe Biden, som gikk ut på Twitter med en egen video til forsvar for Amazon-ansatte.
Ledelsen klarte å knuse sine egne medarbeideres planer om å organisere seg.
Fagforeninger står svakt i USA som følge av sterk motstand blant arbeidsgivere, og en ualminnelig dårlig juridisk beskyttelse av arbeidstakere. Bare 6 prosent av de ansatte i privat sektor er organisert. I Norge er tallet 38 prosent. Det er altfor lavt, og dersom andre bedrifter velger å følge Elkjøps eksempel vil helt sikkert tallet gå nedover framover.
Selv om norsk arbeidsliv fortsatt er produktivt og velorganisert, ser vi stadig flere eksempler på at arbeidsfolks rettigheter utfordres. Kanskje er det ikke så rart når regjeringen selv skriver i sin politiske plattform at de anerkjenner det uorganiserte arbeidslivet. De setter med andre ord godkjentstempel på Elkjøp-metoden, og har dessuten svekket arbeidsmiljøloven og gjennomført reformer som legger til rette for innleie og andre løsere ansettelsesformer.
En av de verste av disse reformene er taxireformen, som i realiteten er et fullt frislipp og et forsøk på å gjøre drosjesjåfør til et utrydningstruet yrke.
[ Elkjøp: – Vi deler Dagsavisens engasjement for et anstendig og organisert arbeidsliv ]
I Oslo har det siden frislippet 1. november i fjor blitt registrert nesten 1000 nye drosjer, en økning på 60 prosent fra før reformen. De nye drosjene tilhører stort sett app-baserte selskaper, der sjåførene ikke har noe ansettelsesforhold, men tar oppdrag når appen sier at noen ønsker seg en drosje.
Det som for noen kan virke som en enkel måte å tjene noen ekstra penger på, kan sende folk inn i alvorlige problemer dersom man blir syk eller vilkårene i appen plutselig endres. For hva gjør man når appen er en sjef? Land som Tyskland, Storbritannia og USA har allerede en stor gruppe «working poor», altså folk som jobber, men som likevel ikke har inntekt nok til et sted å bo og mat på bordet hver dag.
«Det nye arbeidslivet» kaller regjeringen det.
[ Texas i taxinæringa: – For mange vil dette bli et ulevelig yrke ]
Men dette er ikke nytt. Vi har hatt det sånn før. Da kalte vi det et løsarbeidersamfunn. Vi ser utviklingen når de som egentlig jobber fast for en arbeidsgiver, og før ville blitt fast ansatt, nå like gjerne kan bli midlertidig ansatte. Vi ser det når oppgaver som bør ble gjort til anstendige vilkår, nå blir gjort gjennom uanstendig innleie, der folk ikke har trygghet og ikke kan stille krav. Og vi ser det når fagforeningene rolle svekkes, og de som før kjempet sammen på arbeidsplassene nå må stå alene mot sterke arbeidsgivere. Det er en kamp de er dømt til å tape.
Forestillingen om at det er et motsetningsforhold mellom gode og ryddige arbeidsforhold og innovasjon og produktivitet er gammelmodig høyrepolitikk som forskningen for lengst har tilbakevist. Det er faktisk motsatt: et organisert og trygt arbeidsliv er et konkurransefortrinn for Norge som øker produktiviteten. Men hvis vi nøler, vil styringen over hva slags arbeidsliv vi vil ha, være overlatt til lønnsomhetsalgoritmer, markedskrefter og tilfeldigheter.
[ Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev fra Dagsavisen ]
