Debattene som går nå er viktige og relevante, men det er viktig å få tydelig frem hva OBOS faktisk gjør. Representanter for partiet Rødt kommer med mange synspunkter i sitt innlegg i Dagsavisen 18. mai, som det er verdt å kommentere.
[ OBOS har utviklet seg til å bli en toppstyrt og hierarkisk organisasjon ]
Vi er enige i at medlemsdemokratiet er en avgjørende viktig del av OBOS. Vi tar innspillene fra medlemmene våre på stort alvor, lærer og lytter. Medlemsdemokratiet skal moderniseres, og medlemmene skal involveres i større grad.
Men representantene fra Rødt kommer først og fremst med en rekke harde karakteristikker.
De skriver at OBOS i dag er «langt fra de grunnleggende idealene». Så enkelt er det ikke. OBOS bygger i dag historisk mange boliger til medlemmene våre. Det er det viktigste vi gjør, nå, som i 1929. Nye programmer gjør at 7-800 boliger i år vil bli solgt til personer som ellers vil ha vansker med å komme inn på boligmarkedet. Det er gjort ut fra strategier som er godt forankret i styret, et aktivt representantskap og generalforsamlinger.
Det er mulig fordi OBOS lykkes kommersielt.
[ Obos-tillitsvalgt frykter for arbeidsplassene til 2.600 kolleger ]
Forfatterne har rett i at den sosiale boligpolitikken, slik vi kjenner den fra tiårene etter andre verdenskrig, helt og fullt var betalt av stat og kommune. Og at stat og kommune sluttet med det for 40 år siden.
Siden da har OBOS og andre boligbyggelag på egen hånd skaffet den nødvendige kapitalen som skal til for å oppnå formålet, å bygge gode boliger for medlemmene. Forfatterne tegner et inntrykk av OBOS som profittdrevet, men så enkelt er det heller ikke.
Tomter til nye boligprosjekter koster like mye for OBOS som for andre aktører.
Slik var rammebetingelsene også da Martin Strandli og Jacob Christie Kielland stiftet OBOS i 1929. Grunnen til at OBOS de siste 10 årene har bygget mer enn 15 000 boliger i Norge, nesten like mye som i de 30 årene før det, er at egenkapitalen og overskuddene er sunne. Det er også årsaken til at OBOS i 2020 kunne investere seks milliarder kroner i nye boligprosjekter, det dobbelte av årsresultatet året før.
Derfor er vi ikke enige i OBOS drives akkurat som «andre utbyggere». Hos OBOS samles ingen penger på bok, de går til å utvikle nye prosjekter og bygge flere boliger.
Det er de økonomiske resultatene som gjør at OBOS kan utvikle nye sosiale modeller, som gjør det mulig for langt flere medlemmer å eie sin egen bolig. To initiativer er OBOS Bostart, der man kjøper boligen til redusert pris, og OBOS Deleie, der man kan kjøpe boligen sammen med OBOS. Fra 2018 og til nå er rundt 800 slike boliger tilbudt medlemmene. Dette er viktige prosjekter for å bremse en utvikling hvor stadig flere blir utstengt fra boligmarkedet, spesielt i Oslo-området. Bare i år regner vi altså med å tilby 700-800 slike boliger, vi håper å allerede neste år være oppe i 1000.
[ Henning (28) drømte om sin egen leilighet. Koronaen har gjort ham sjanseløs på boligmarkedet ]
Dette er prosjekter som er spesielt viktige, fordi ingen andre aktører tilbyr lignende løsninger i et slikt antall. Ikke stat eller kommune og ikke private aktører. Norge er tjent med et sterkt boligsamvirke som kan bruke overskuddet til å bygge flere boliger for medlemmene, i motsetning til et aksjeselskap som må tenke på aksjonærenes årlige utbytter.
I en medlemsorganisasjon som OBOS, har ellers alle medlemmer like rettigheter og alle er habile, uavhengig av hvor de måtte jobbe eller hvilket politisk parti de måtte tilhøre.