Debatt

Bare en lærer

Har du en drøm om å formidle, og tror du kan være en god rollemodell for barn og unge? Samma det!

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Nå er det snart tid for å velge utdanning igjen på samordna opptak. Som lektorstudent, vikar og snart ferdig realfagslærer har jeg funnet fem grunner til å velge nettopp denne utdanningen.

1. Du kan skryte på deg at du fikk fire i matematikk på videregående

Denne karakteren må du nemlig ha for å i det hele tatt komme inn. Dette gjelder også for deg som ønsker å bli historielærer, norsklærer og engelsklærer! Samma det om du har en drøm om å formidle, eller tror du kan være en god rollemodell for barn og unge – du får i hvert fall vist fram at du fikk 4 i 1P og 2P, og det er jo det som teller. Regjeringen mener at karakterkrav er med på å øke statusen til læreren. Tydeligvis gir det ikke status å både være sterk faglig og blant mennesker. Så gratulerer, du kan nå vise din høye status med karakter 4 i matematikk, som er det viktigste.

Et ønske om konkurransedyktig lønn på lik linje som i andre bransjer, hører hjemme i Exit-serien.

—  

2. Du er nesten for populær på arbeidsmarkedet

Det er jo nemlig lærermangel. Ifølge KS slutter 33 prosent av nyutdannede lærere i Norge innen fem år. Dessuten er det varslet «lærertørke» etter at utdanningen gikk fra fire til fem år i 2017. Dette gir gode muligheter for deg i å arbeide masse! Du kan faktisk risikere å jobbe så mye at det blir overtid og ekstraarbeid (husk at de lange feriene man tenker at lærere har, i grunnen er tvungen avspasering). Spesielt i en pandemi, når det er mye sjonglering mellom hjemmeundervisning, fysisk undervisning, hybridundervising og tilpasset undervisning. Det er ikke alltid man får dette kompensert, men man kan få applaus fra balkongen og haugevis med arbeidserfaring. Hurra.

3. Dine sjefer får millionlønn!

Hele 26 direktører er hyret inn med millionlønn til Osloskolen. Nå blir det orden i sysakene. Du som lærer får nå svært kompetente (og godt betalte) ledere. Selv får du nøye deg men en lønnsøkning på 1,7 % og håpe at disse direktørene gjør noe bra og administrativt for deg som jobber gratis overtid i en pandemi. Ifølge skoledirektør Gerhardsen selv, er det jo viktig at kompetanse lønnes. Dette gjelder for så vidt ikke din 5-årige utdanning. Du har jo valgt å bli lærer av annet verdigrunnlag, og skal da som varmt menneske ikke kreve mer enn man må, og bli med på «dugnaden» for en blødende økonomi i Norge. Å ha et ønske om konkurransedyktig lønn på lik linje som i andre bransjer, hører hjemme i EXIT-serien.

Læreren er faktisk den faktoren som har mest å si for god undervisning.

—  

4. Din lærerstemme blir (kun) hørt i klasserommet

Matematikkeksamen i 10. klasse og videregående skal etter stor debatt likevel bli heldigital. Selv om flere dekaner, professorer, lektorer og lærere har protestert mot dette blir det likevel sånn. Elevene må på kort tid lære seg å skrive digitalt og tenke på en helt annen måte. Hvis du noen gang har prøvd å skrive kvadratrot, brøk og fine likninger med symboler har du kanskje opplevd at det tar tid! Lærere har prøvd å tale elevenes sak. Hva skjer hvis man har rett fremgangsmåte, men feil svar? Blir det da null poeng på oppgaven? På de enkleste inntastingsoppgavene kan svaret på dette bli ja. Å prøve og feile blir risikosport på eksamen, og vi kan av den grunn risikere at de svakeste elevene faller helt fra. Hva slags signal sender en slik eksamen til elever som er ganske prestasjonsjaget fra før? Heldigvis kan du i det minste trøste elevene i denne urettferdigheten i klasserommet, hvor du faktisk blir hørt.

5. Du har lest deg provosert ned til det siste punktet - og vil være med å skape endring

Man snakker gjerne om «lege-kallet», men jeg vil tørre å påstå at noen også har et «lærer-kall». Problemet med nettopp dette kallet i livet, er at det ikke er så tydelig når man selv er elev. Da ser man livet gjennom sine «elevbriller», og man assosierer seg jo absolutt ikke med gymlærer Kåre som pisket deg rundt 3000-meteren, eller mattelærer Hilde som ga deg altfor mange oppgaver i lekser.

Livet skal jo være så mye mer enn skolen!

«Lærer-kallet» var ikke høyt og klart for meg heller. Som siddis og realfagsglad elev skulle jeg bli sivilingeniør og håve inn med gryn! Å være lærer kunne være min plan B. Etter ett år på sivilingeniørstudiet, hoppet jeg av, og testet både psykologi og klinisk ernæring. Min plan B ble visst til min plan D. På samme måte som livet er mer enn skolen, er også en lærer mer enn det man som elev møter i klasserommet.

Læreren er faktisk den faktoren som har mest å si for god undervisning. I tillegg er også lærer-elev-relasjonen helt avgjørende for elevenes atferd og læringsresultater. Som lærer kreves det at man er dyktig i sitt fag, men også i relasjon med mennesker. Man har en helt spesiell rolle i unge menneskers liv. Jeg tenker selv på lærerne som «så» meg, og på et vis formet meg, selv om det er flere år siden.

Det er ikke uten grunn at jeg påstår at lærer også kan være et kall, og kanskje et av de viktigste yrkene vi har.

I dagens samfunn står vi overfor utfordringer knyttet til miljø, datasikkerhet, teknologi, medisin, statistikk, biologi – vi har altså et massiv behov for realister. Samtidig er det mangel på elever som velger realfaglig matematikk og realfag generelt. Vi trenger et løft når det gjelder realfagsrekruttering. For å øke interessen blant de unge for realfag, må vi dermed ha flere gode realfagslærere i skolen. Da nytter det ikke at de få som velger realfag på videregående stikker til NTNU for sivilingeniørdrømmen med lønn deretter (ref. min plan A).

Misforstå meg rett, vi trenger så absolutt sivilingeniørene, men vi trenger også at noen velger å spre realfagskunnskap. Som Steffen Handal, forbundsleder i Utdanningsforbundet, sa i Debatten «Vi har et samfunnsproblem hvis vi ikke klarer å rekruttere lærere til å utdanne framtidens arbeidstakere». Som realfagslærer får man både dyrket interessen sin når gjelder formidling og realfag, men også være en sentral person i mange ungdommers liv.

Dette tror jeg appellerer til mange! Men for at utdanningen og yrket skal bli attraktivt må grunnene nevnt ovenfor bli tatt på alvor. For å ta problemene som klima, miljø og teknologi ved roten må flere velge å ha realfagslærer som sin plan A. Jeg utfordrer regjeringen til å inkludere et lønnsløft for lærere i Lærerløftet. Jeg utfordrer også deg som kanskje har et lite lærer-kall (eller bare et lite lærer-hvisk) til å velge utdanningen som din plan A og bli med på å gjøre læreryrket så populært som det er nødvendig igjen.