Det siste året har vi fått mye informasjon om forholdsregler. Alle helserådene og kravene til vår atferd er svært viktige å skjønne. De er livsviktige.
Men mye helseinformasjon er uforståelig.
En rapport fra OsloMet og Helsedirektoratet viser at så mange som en av tre innbyggere «mangler sentrale kunnskaper og ferdigheter om helse. Det vil si at de strever med å finne, forstå, kritisk vurdere og benytte seg av helseinformasjon», som de skriver. Undersøkelsen gjelder helseinformasjon generelt, men i denne pandemi-perioden har det vært ekstra viktig å få fram klar og enkel informasjon til oss alle.
Dagsavisen satte nylig søkelyset på problemet i en større reportasje.
Hvor godt lykkes myndighetene med denne krevende informasjonsoppgaven? Ikke så godt som vi skulle ønske. Problemet er todelt. For det første skaper det forvirring at så mange ulike fagpersoner og politikere nærmest snakker i munnen på hverandre. Vi hører og leser råd og regler fra FHI, helseministeren, Helsedirektoratet, ordføreren i hjemkommunen, kommuneoverlegen og rektor på skolen barna går på.
Disse ekspertene er ikke alltid enige, og de formulerer seg på forskjellige måter.
[ «Jeg sliter med å skjønne hvorfor jeg skal sitte her og vente på å få sykdommen i hus» ]
Noen ganger gir de råd og anbefalinger, andre ganger pålegg og krav. Hva som er hva, kan ofte være vanskelig å vite. På toppen av det hele leser vi innlegg i mediene fra medisinske eksperter som kritiserer myndighetenes tiltak. Dermed blir forvirringen total. God kommunikasjon krever et enhetlig budskap. Men et samstemt budskap er krevende å gi når myndighetene stadig må endre rådene og reglene vi må følge når smitten stiger eller synker.
Det andre problemet er ekspertenes språk.
Smittevern, biokjemi, mikrobiologi og vaksineteknologi er komplekse fagområder med mye vanskelig terminologi.
[ Hvorfor får ikke lærere og andre i utsatte yrker snike i vaksinekøen? ]
Karantene, mutert virus, kohort, eksponering, PCR-test, R-tall, begrenset mobilitet er noen typiske fagtermer vi ofte møter. For de fleste av oss var disse ordene ukjente bare for et år siden. Men for ekspertene er de en del av dagligtalen. Når de bruker slike ord uten å forklare dem, risikerer de å kommunisere over hodet på oss andre. Resultatet blir forvirring, misforståelser, frustrasjon og i verste fall avvisning av budskapet.
Våre eksperter gjør så godt de kan, og mye er bra. Men de unngår ikke en vanlig felle som rammer nesten alle fagfolk – kunnskapsforbannelsen. Den er et psykologisk fenomen som skyldes at de som er blitt eksperter på et område, ikke kan huske hva det vil si ikke å kunne det de kan. Følgen er at de sjelden tar hensyn til hvor lite kunnskap vi andre har om det fagfeltet de har brukt mange år av sitt liv på å studere.
Språk handler ikke bare om vanskelige ord.
Dessverre bruker mange eksperter en stil som ligger langt unna vanlig dagligtale. Her er et eksempel på et par setninger i et viktig brev til foreldrene til elever ved en skole: «Testing bør helst gjøres både ved oppstart av karantene og igjen minst 7 døgn etter siste eksponering. Karantenen kan forkortes dersom det foreligger en negativ PCR-test tatt tidligst 7 døgn etter siste kontakt med den smittede.»
Hæ?
Hva er «siste eksponering» og «PCR-test»? En sjekk med en lesbarhetsberegner (liks) gir tallet 54, som betyr at teksten er vanskelig å lese.
[ Det sikreste koronasymptomet: – Da bør du betrakte deg selv som smittet ]
Disse setningene kan være tatt mer eller mindre rett ut fra FHI-sidene om karantene: «Karantenen varer i 10 døgn, men kan forkortes dersom du tester negativt på PCR-test tatt tidligst 7 døgn etter ankomst, eller etter siste kontakt med den som er smittet jf covid-19 forskriften §4c.» Her har forfatteren i det minste innført et «du», som gir oss følelsen av at noen snakker til oss. Men resten av setningen er nesten uforståelig. Liksen blir 63!
Det ser ut til at fagfolkene har et potensial for å kommunisere bedre.
Burde de heller overlate til informasjonsfolk å skrive tekstene som skal orientere befolkningen? For FHI og andre offentlige etater har folk som kan skrive leservennlig. Her er et utdrag fra en FHI-tekst om reglene for avstand: «Du og de du bor med kan være sammen som normalt. «De du bor med» inkluderer også en kjæreste. Hvis du bor alene, kan du ha to–tre nære venner som du kan være fysisk nær. Disse bør være de samme over tid.»
Liksberegneren gir 18, veldig lettlest som en barnebok!
Hva blir løsningen? Skal fagfolkene slutte å snakke og skrive til allmennheten og overlate all informasjon til journalister og andre proffe informasjonsfolk? Ja, i mange tilfeller kan det være lurt. Men vi trenger også ekspertene når faglig vanskelig stoff skal forklares.
Da må de være bevisst hvor lite vi lekfolk forstår og ta nok hensyn til kunnskapsnivået vårt.
En helseekspert som klarer dette, er assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad. Han fikk i november i fjor en pris fra Språkrådet for klart språk. Språkdirektør Wetåas sier: «Nakstad har en enkel og liketil stil. Han klarer å gjøre vanskelige ting enkle å forstå.» Det beste helseekspertene kan gjøre, er å lære av Nakstad og informasjonsfolkene. De grunnleggende prinsippene er enkle: Bruk korte setninger og kjente ord. Hvis du trenger fagord, forklar dem.