På årets kvinnedag var det akkurat ett år siden regjeringen lanserte en ny strategi for bedre kvinnehelse. Noen dager senere meldte SSB om rekordlave fruktbarhetstall. Siden den gang har vi som samfunn fått erfare hvordan det er å leve med en pandemi - og blant annet som en bieffekt av dette fått en ny og etterlengtet debatt om kvinnehelse. Engasjement rundt kvinnehelse generelt, og svangerskap- og barselomsorgen spesielt, har eksplodert de siste månedene.
[ Vi ble overvåket av en sikkerhetsvakt som passet på at vi overholdt koronaregler ]
Et undertema som derimot har fått mindre oppmerksomhet i media er bruken av sykemeldinger i svangerskapet hos norske kvinner. Den siste store norske studien på dette ble gjort i 2014. Den gang fant man at 75 prosent av alle gravide var helt eller delvis sykemeldt i løpet av svangerskapet. Funnene utløste en debatt: er det kvinnene som tåler for lite og sykemelder seg for lett? Eller er det samfunnet som stiller for høye krav til den gravide? Vi mener det er på høy tid at debatten aktualiseres igjen.
Hva hjelper god helsekompetanse dersom den subjektive opplevelsen ikke egentlig teller?
Holdninger til kvinnehelse og svangerskapsrelaterte utfordringer snakkes gjerne om med en viss hardhet og oppdragende innfallsvinkel. Den gravide kvinnen vet ofte ikke sitt eget beste, og det må passes på at hun ikke ber om sykemelding uten grunn. Graviditet er da ingen sykdom! Er du kvalm? Prøv å spise litt før du reiser deg fra sengen. Du kan eventuelt få resept på kvalmestillende. Har du bekkenplager? Vær passe mye i aktivitet. Har du psykiske plager? Det er naturlig at humøret svinger med så mye hormoner i kroppen. Bit tennene sammen nå: smerter, ubehag og bekymring er en del av det å være kvinne!
Etter en uformell spørrerunde i våre egne nettverk, oppga hovedandelen av kvinner som enten er eller har vært gravide, at de kjente på et press om å være en «flink gravid». Dette handlet i stor grad om å holde ut i 100 % jobb så lenge så mulig, også dersom det gikk på bekostning av egen helse, babyens helse og tid til partner og eldre barn. I stor grad ble ytre press fra arbeidsgiver, kollegaer, sosiale relasjoner eller samfunnet for øvrig, oppgitt som grunn. Noen kviet seg for å be om en sykemelding fordi det i seg selv er tabubelagt. Dette kan gi en indikasjon på en tendens verken enkeltpersoner eller samfunnet er tjent med.
Kanskje er det mangel på kunnskap som skaper mistenkeliggjøring om at den gravide bare vil late seg.
Mange kritikere er raske til å nevne at gravide ikke klagde like mye før, uten at det i samme moment nevnes hvordan det sosiale hierarkiet, andelen yrkesaktive kvinner og arbeidslivet generelt har endret seg de siste tiårene. Vi mener det er svært viktig at det gjøres mer forskning på norske kvinners fysiske og psykiske helse i svangerskapet, samt på bruken av sykemelding - også som et forebyggende og helsefremmende tiltak.
Artikkelen fortsetter under videoen
Sykemeldinger av gravide kvinner blir som regel redusert til individuelle problemer.
Vi lever i et samfunn hvor vi skal prestere på alle livsarenaer. Klarer du det ikke, må du lære deg å mestre livet bedre. Det er ikke samfunnets krav som skal fires på! Som gravid blir du utsatt for dobbeltkommunikasjon. Det er strenge føringer for hva som bør spises og ikke spises, du bør være nok fysisk aktiv, få nok søvn og hvile – og ellers prioritere aktiviteter som gir god livskvalitet. Den gravide bør stå i jobb, så mye som mulig og så lenge som mulig. Samtidig skal hun være en god partner og pleie sine vennskap før babyen kommer. Og oppi alt dette må hun lytte til sin egen kropp (bare ikke for mye).
[ «Jeg kan love dere at hun ikke følte at barn og unge ble særlig prioritert» ]
Bent Høie vil at vi skal heve helsekompetansen til befolkningen slik at vi kan ta kunnskapsbaserte avgjørelser relatert til vår egen helse. Men hva hjelper god helsekompetanse dersom den subjektive opplevelsen ikke egentlig teller? I sykemelderveilederen til Helsedirektoratet står det: «Vanlige svangerskapsplager gir ikke rett til sykepenger, men komplikasjoner og symptomer utover vanlige svangerskapsplager kan gi rett til sykmelding.» Hvem definerer hva «vanlige» svangerskapsplager er? Og hvorfor er ikke «vanlige» plager nok, dersom den gravide opplever at totalbelastningen blir for stor? Ordningen med svangerskapspenger gjelder i hovedsak dersom arbeidet er fosterskadelig. Vi mener denne ordningen ikke er tilstrekkelig slik den ser ut i dag.
Vi må bort fra antagelsen om at det ene og alene er negativt å være sykemeldt som gravid.
En sannsynlig slutning å trekke fra de høye sykemeldingstallene for gravide, er at en stor andel gravide faktisk har behov for å arbeide redusert. Kanskje hadde mange også hatt behov for å trappe ned tidligere. Vi vet ikke hvor mange fysiske og psykiske vansker som kunne vært forebygget, dersom den gravide hadde kunnet trappe ned på arbeidet, også før et problem oppstod. Vi tør å hevde at mer fritid ville kunne sørget for en bedre helse og opplevelse av svangerskapet for mange kvinner. På bakgrunn av dette kan det også tenkes at vi hadde vært tjent med et annet navn enn sykemelding. En bekjent uttrykte seg: «Jeg følte jeg brukte all min energi på å holde ut på jobb. Da jeg kom hjem fra arbeidet om ettermiddagene måtte jeg bare legge meg. Jeg hadde ikke kapasitet til å trene eller være sosial.»
[ «De har glemt en sårbar gruppe. Det vil komme til å koste dem dyrt» ]
Kanskje er det mangel på kunnskap som skaper mistenkeliggjøring om at den gravide bare vil late seg. Vårt mål er ikke at alle gravide kvinner skal sykemeldes, men at det i større grad aksepteres at vi er forskjellige, og at det er opp til den gravide selv hva hun har behov for og skal måtte tåle. For noen vil det å være i full jobb være helsefremmende, for andre vil redusert arbeidstid være riktig. «Tilrettelegging på arbeidsplassen» er ikke alltid nok. Vi må bort fra antagelsen om at det ene og alene er negativt å være sykemeldt som gravid, og ta innover oss at ordningen også kan være sykdomsforebyggende og helsefremmende.
Erna Solberg vil vi skal få flere barn. Da bør det skje en holdningsendring både hos helsepersonell, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig, og ordningene bør være såpass gode at flere norske kvinner prioriterer svangerskap.