Over 50 000 barn er født i Norge under pandemien. Fødsel er en avgjørende livshendelse for hele familien. WHO har slått fast at en «positiv fødselsopplevelse» skal være et mål for alle kvinner, og at alle fødende skal få ha med seg en støtteperson under fødselen og i tiden like etter.
I Norge er det vanligvis den andre forelderen som er med.
[ Som fastlege møter jeg mange fødekvinner som forteller om ensomhet ]
Den siste tiden har det vært en økende oppmerksomhet knyttet til tiltak som regulerer ledsagers tilstedeværelse ved fødsel. Mange har fortalt om sine dårlige opplevelser under fødselen og på barselavdelingen på grunn av av strenge restriksjoner. Heldigvis blir det nå bedre muligheter for å ha med ledsager under hele forløpet etter at Stortinget sa ja til hurtigtesting.
Noen var helt alene med den nyfødte i flere døgn
16.000 kvinner som har født i Norge i årene 2014–2021 har beskrevet sine erfaringer av omsorgen under fødselen, i den internasjonale Babies Born Better (B3)-studien. Vi har undersøkt erfaringene til 800 av kvinnene som har født under pandemien. De foreløpige resultatene fra denne delstudien understøtter de triste historiene vi har sett i media, og viser at det siste året har vært en tøff tid for gravide og fødende.
Kvinnene i studien følte stor uro og usikkerhet i tiden før fødselen.
[ «Jeg kan love dere at hun ikke følte at barn og unge ble særlig prioritert» ]
Uroen var spesielt knyttet til uvissheten om de fikk ha med seg noen eller om de måtte føde alene. Noen følte det skremmende å bli innlagt uten at partner var med. Heldigvis følte de fleste seg trygge og ivaretatte av kompetente fagfolk under selve fødselen, til tross for at de måtte være uten partner store deler av fødselsforløpet.
Dette står i sterk kontrast til erfaringene fra barseloppholdet.
Kvinnene beskrev personalet som overarbeidet. Det var vanskelig å få hjelp og veiledning til amming, barnestell, og enkle ting som å få hentet mat og drikke da de ikke fikk lov til å forlate rommet. Mange av kvinnene i studien følte seg ensomme og forlatte. Noen var helt alene med den nyfødte i flere døgn. De savnet partneren sin, både som en viktig støtteperson og fordi de ønsket å dele de første øyeblikkene og dagene med den andre forelderen. Noen har vært plaget av dette i ettertid - de vil aldri få den første tiden sammen tilbake, og føler sorg over det den andre forelderen har gått glipp av.
[ «Jeg fødte alene. Den største opplevelsen i vårt liv ble tatt fra oss» ]
Siden fedrenes inntog på fødestua på 1970-tallet har svangerskap og fødsel endret seg fra å være et kvinneanliggende til å bli en familiehendelse. Det er nå en klar forventning om at barnefar/medmor skal være en aktiv deltaker gjennom svangerskap, fødsel og tiden etterpå. Ikke bare som en viktig støtteperson for kvinnen, men også i kraft av at de skal bli foreldre. Da pandemien kom endret barnefars/medmors status seg raskt, fra å være forelder med sin selvfølgelige plass, til å bli en besøkende pålagt strenge restriksjoner.
En annen av delstudiene fra B3 som inkluderer 8400 kvinners fødselserfaringer før pandemien, viser at noe av det viktigste for kvinner i Norge er et familiefokus i fødselsomsorgen. Det innebærer at partner blir inkludert, sett og hørt før, under og etter fødsel. Det betyr også en forståelse av at et barns fødsel ikke er en avgrenset medisinsk hendelse, det handler like mye om å bli en familie eller utvide en familie.
Noen av kvinnene som svarte på studien sier at dette var det beste med omsorgen de fikk under fødsel og barsel:
«Partneren min ble også sett, og det var beroligende for jeg vet han syntes det var skummelt»
«Partner og jeg fikk komme inn selv med kun 1–2 cm åpning selv om regelen er 4–5»
«Fikk være vår lille familie i fred og finne ut av ting, samtidig som hjelpen aldri var langt unna»
Vi vet at dårlige opplevelser fra fødsel og barseltid kan få store konsekvenser for kvinners psykiske helse. Vi har mindre kunnskap om hvordan denne typen opplevelser kan påvirke familiedannelsen og den psykiske helsen til den andre forelderen. Vi er derfor urolige for hvilke konsekvenser tiltakene for å unngå smitte og sykdom kan påføre kvinnen og den nye familien på kort og på lang sikt.