Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Debatt
Bak lukkede dører
Nå vet vi mer om hvordan nedstengningen påvirker foreldre og barn, og det bekymrer oss.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Kronikken er skrevet av Miriam Sinkerud Johnson, førsteamanuensis/psykolog, OsloMet, Nora Skjerdingstad
profesjonsstudent i psykologi, UiO, Omid V. Ebrahimi, psykolog/stipendiat, Asle Hoffart, professor/seniorforsker og Sverre Urnes Johnson, førsteamanuensis/seniorforsker, UiO/Modum Bad
De inngripende tiltakene som ble implementert ved nedstengingen i mars i fjor snudde familiers hverdagsliv på hodet. Hjemmet ble omgjort til arbeidsplass, skole og barnehage. Uforutsigbarheten og usikkerheten om tiltakenes varighet var en belastning for folk flest; hvor lenge skal vi fortsette slik? Snakker vi om mange måneder?
Les også: Lettelser for barn og unge: – De har lidd mer enn det som er rettferdig
Vi står på nytt på terskelen til en inngripende nedstengning av samfunnet. Forskjellen nå er at vi vet mer om hvordan nedstenging og sosial isolasjon påvirker foreldre, barn og familieliv.
Korona-nedstengingen i mars i fjor var en kollektiv stress-test for foreldre og barn som måtte tilbringe dager og uker isolert innenfor husets fire vegger. I likhet med resten av verden opplevde vi en unntakstilstand preget av isolasjon, ensomhet, angst, utbrenthet og økonomisk usikkerhet.
Nå er vi der igjen, elleve måneder etter forrige pandemi-nedstengning. Men noe er nytt. Ved nedstegningen i mars hadde vi lite forskningsbasert kunnskap om konsekvensene av distanseringstiltakene på familiefungering og psykisk helse blant foreldre og barn. Siden den tid har forskere verden over jobbet iherdig for å få mer kunnskap på feltet. Allerede nå, mindre enn ett år etter, har vi til sammenligning et solid forskningsfundament som gir et bilde av konsekvenser og risikofaktorer knyttet til de inngripende tiltakene som familier i hele verden nå opplever på nytt.
Les også: Negativ effekt av hjemmeundervisning: – Blir en brå oppoverbakke nå
Den ferske kunnskapen trekker i samme retning; å stenge barnehager og barneskoler utgjør en betydelig helserisiko for foreldre og barn. Funn fra nasjonal og internasjonal forskning antyder at foreldrestresset har økt blant mange foreldre siden starten av pandemien, og at psykologiske helseplager har økt i befolkningen generelt og blant foreldre og barn spesielt.
Vår studie, som kartla stress, utbrenthet og psykiske helseplager blant 2868 foreldre to uker etter nedstengningen i mars, viste at mange foreldre opplevde høy grad av stress knyttet til rollen som forelder, i tillegg til symptomer på angst og depresjon.
30% av foreldrene rapporterte at de var sintere på barna sine enn tidligere. Foreldre som fulgte tiltakene i stor grad og som var sosialt isolerte hjemme med barna sine, opplevde mest stress og mest psykiske helseplager. Og jo mer stress foreldre opplevde under den første nedstengningen, jo mer utbrenthet rapporterte de flere måneder inn i pandemien.
Nesten en fjerdedel (23 %) av de 2868 foreldrene i vår studie rapporterte vesentlige nivåer av angst og depressive symptomer. Blant de yngste foreldrene, mellom 21 og 30 år, var dette nivået på hele 34 %. Å være yngre forelder var også knyttet til mest utbrenthet målt flere måneder inn i pandemien.
Dette kan henge sammen med at yngre foreldre er ferskere i foreldrerollen og har yngre barn som krever mer tilsyn. Andre undergrupper som rapporterte om mer utbrenthet og mer angst- og depresjonssymptomer, var foreldre uten jobb og de som hadde en tidligere psykisk lidelse. At arbeidsledigheten øker er bekymringsverdig sett i lys av disse funnene.
Funnene sier noe om viktigheten av å ha arbeid for den psykiske helsen blant foreldre. I tillegg rettes søkelyset mot foreldre som allerede sliter med psykiske problemer under pandemien. Dette er spesielt bekymringsfullt siden nedstengningen av samfunnet påvirker tilgjengeligheten av helsetjenester og hjelpetilbud for foreldre og familier. Tvert imot bør slike helsetilbud styrkes. Det bør etterstrebes å finne alternative og fleksible måter å fremdeles være tilgjengelige for familier som har behov. Vi vet at behovet er der blant mange.
I enkelte studier har foreldre også rapportert at de har opplevd perioden under nedstengningen som berikende, i den forstand at de har hatt mer kvalitetstid sammen med familien, som har styrket relasjonene. Hvilke faktorer som er med på å bygge motstandsdyktighet bør derfor studeres i videre forskning.
Les også: Helsedirektoratet leste ikke bruksanvisningen for koronavaksinen først
Videre vet vi, fra forskningen på feltet, at stress, utbrenthet, angst og depresjon blant foreldre er en risikofaktor for voldsutøvelse mot barn. Når nyere studier viser at stress, angst og depresjon øker blant foreldre under nedstengning, øker det også bekymringen for hvordan barn har det hjemme, spesielt barn som har vært utsatt for vold i hjemmet før. I før-pandemisk tid har omsorgssvikt, vold og overgrep mot barn blitt avdekket som et massivt samfunnsproblem. Tall fra Politidirektoratet, som bekrefter en økning i antall mishandlingssaker og seksuelle overgrep mot barn under 16 år, viser at dette ikke bare er en bekymring, men et høyst reelt problem.
Sårbare barn og familier blir mer usynlige i en periode hvor de aller fleste tilbringer mesteparten av tiden hjemme. Øynene som pleier å se, slik som barnehageansatte og skolelærere, ser ikke lenger. Samfunn opplever redusert evne til å oppdage tilfeller av vold i hjemmet, gitt at nettopp skoler og barnehager spiller en viktig rolle i å oppdage denne volden. Ansvaret som disse instansene har, må opprettholdes under denne perioden.
Les også: Slik har unge opplevd smitteverntiltakene
Regjeringen må ha en beredskapsplan for hvordan sårbare barn skal ivaretas. En slik beredskapsplan må etableres på lik linje med annen form for kommunal beredskap, når nødhjelp er nødvendig. Det forutsetter at det bevilges nok midler som støtter opp under en slik beredskapsplan. Ikke bare nå, men også dersom en lik situasjon skulle oppstå igjen.
