Debatt

Må slåss for vern av sivile

Norge klarte etter en lang valgkamp å sikre oss en plass i Sikkerhetsrådet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Beskyttelse av sivile, trygg tilgang til nødhjelp, forbedrede antiterror-resolusjoner og sanksjoner. Dette er noen av sakene Norge bør prioritere når vi nå inntar Sikkerhetsrådet.

De internasjonale reglene for krig utfordres og brytes, sivile angripes, voldtekt og utsulting brukes som våpen, nødhjelp stanses og hjelpearbeidere kidnappes og drepes.

Det er de harde realitetene verden står overfor når Norge endelig igjen skal innta FNs viktigste organ: Sikkerhetsrådet.

Med 15.000 hjelpearbeidere i verdens verste konfliktområder er Flyktninghjelpen daglig vitne til hvordan internasjonale lover tråkkes på og verdens mest sårbare rammes. Gjentatte ganger er vi blitt bedt om å beskrive situasjonen i konfliktområder i Sikkerhetsrådet på invitasjon fra medlemmene.

Les også: Få så det komme. Få er uberørt. Slik har covid-19 endret verden

Basert på vår felterfaring ber vi Norge bruke plassen i Sikkerhetsrådet til å prioritere følgende saker:

Det internasjonale hjelpearbeidet blir stadig mer effektivt. Organisasjoner som Flyktninghjelpen klarer å nå frem med mat, vann, utdanning og husly til millioner av hjelpetrengende.

Men det internasjonale samfunnet mislykkes med å gi sårbare mennesker beskyttelse mot overgrep. Telt hjelper ikke mot bomber. Ulltepper leger ikke traumene etter voldtekt. Brutalitet uten ende har nå drevet 80 millioner mennesker på flukt.

Sikkerhetsrådet har vært handlingslammet i vår tids verste kriger i Syria og Jemen. Rådet må tydelig og enhetlig fordømme angrep på sivile gjennomført av alle parter i konfliktene, bidra til humanitær tilgang på kryss av frontlinjene, beskyttelse av sivile og trygg og frivillig retur for fordrevne. Norge må støtte uavhengige granskninger av angrep på sivile, sykehus og hjelpearbeidere.

Den eskalerende krisen i Sahel må stå sentralt i Sikkerhetsrådets arbeid. FN-operasjoner må gjøre mer for å forhindre at sivile utsettes for kidnappinger, tvangsrekruttering og kjønnsbasert vold. Det er uakseptabelt at 800.000 barn i Niger, Burkina Faso og Mali mister viktig skolegang fordi skoler ikke beskyttes mot angrep.

Norge må bruke setet i Sikkerhetsrådet til å sikre at det får konsekvenser når parter i en konflikt angriper sivile eller hindrer dem i å få tilgang til livreddende hjelp.

Selv om vi står klare til å hjelpe, blir vi ofte hindret i å nå fram til dem som trenger det aller mest. Dette ser vi for eksempel i Tigray i Etiopia der kvinner, menn og barn er fanget i kryssilden uten at våre hjelpearbeidere får tilgang til de konfliktrammede områdene med bistand eller beskyttelse.

Væpnede grupper og myndighetene i mange konfliktområder legger stadig oftere hindringer i veien for hjelpearbeidet. Angrep på hjelpeorganisasjoner øker, og i fjor ble 125 hjelpearbeidere drept og omtrent like mange bortført, viser tall fra Aid Worker Security Database.

Les også: «Matvareprogrammet jobber for å forhindre den neste pandemien»

Norge bør støtte initiativer i Sikkerhetsrådet som kan bidra til at nødhjelp ikke politiseres. Hjelpeorganisasjoner må kunne opprettholde sin nøytralitet, og trygt levere hjelp basert på behov, og uavhengig av hvilke parter som kontrollerer et område.

For mennesker rammet av konflikten i Syria, blir det viktig at Norge bidrar til at hjelpen kan komme frem til alle deler av landet. Dersom situasjonen på bakken ikke endrer seg, betyr det at Norge må støtte opp om fornyelsen av resolusjonen som sikrer nødhjelp over grensen fra Tyrkia til det opposisjonskontrollerte Idlib.

Når antiterror-resolusjoner og sanksjoner utformes må Sikkerhetsrådet sørge for at dette ikke hindrer nødhjelpsorganisasjoner i å nå ut med hjelp til de som trenger det aller mest. Sanksjoner har for eksempel forsinket og stanset pengeoverføringer til nødhjelpsarbeidet.

Antiterrortiltak vanskeliggjør også tilstedeværelsen av våre nøytrale og upartiske hjelpearbeidere i konfliktområder.

Det er i de områdene hvor de FN-erklærte «terrororganisasjonene» er mest aktive, at de humanitære behovene er størst. Sanksjoner og antiterrortiltak kan utilsiktet påføre terrorens ofre en dobbel straff: Ikke bare utsettes de for vold og terror, men de får heller ikke nødvendig hjelp.

Les også: Hva husker vi fra 2020? Dagsavisen oppsummerer nyhetsåret – selvsagt på Teams (Dagsavisen +)

Flyktninghjelpen oppfordrer derfor Norge til å sikre at humanitært arbeid får effektive unntak for restriksjonene i antiterror- og sanksjonsregimer.

Selv om de politiske motsetningene er store og vetomaktene ofte har det siste ordet, gir plassen i Sikkerhetsrådet Norge mulighet til å gjøre en forskjell for noen av verdens mest sårbare mennesker. Det vil kreve mot, dyktig diplomati og en vilje til å sette målet om fred og sikkerhet over egne særinteresser.

Norge klarte etter en lang valgkamp å sikre oss en plass i Sikkerhetsrådet, men det er hva vi nå bruker plassen til som vil avgjøre om vår deltagelse får verdi for mennesker i den ytterste nød.

Mer fra: Debatt