Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er drept etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 såret.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne. Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent. Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen er fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Debatt
Holder det å si undervisning?
Det er mange grunner til at vi hverken kan eller bør forsøke å gjenskape skolen slik den var før nedstengningen.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Forrige uke hadde jeg første undervisning i et klasserom på to måneder, med halvparten av elevene på nettet. Chat og klasseromssamtale gled over i hverandre. Utfordringen i framtidens skole blir å utnytte det beste fra to verdener. Og fremtiden er her akkurat nå.
Noen er engstelige for hva åpningen vil gjøre med smittetallene, andre entusiastiske for å møte elever og lærere igjen. Noen lengter også mot det normale, det vanlige, at vi skal kunne drive skole som før.
Les også: Skole, helsetjenester og måten vi bor på: Slik tror ekspertene at koronakrisen vil påvirke oss (Dagsavisen+)
Det er mange grunner til at vi hverken kan eller bør forsøke å gjenskape skolen slik den var før nedstengningen.
I min tredjeklasse på videregående møtte en del elever i klasserommet, mens resten av ulike grunner befant seg foran skjermene hjemme. Webkonferanse på storskjerm gjorde at chat og klasseromssamtale gled over i hverandre. Det tror jeg er et bilde på hvordan fremtidens undervisning kommer til å bli. Hvorvidt lærere og elever er i fysisk samme rom, eller ulike rom, blir sekundært, undervisningen vil gå uansett.
Klasseledelse i et fysisk klasserom er utfordrende. Klasseledelse på nett har sine egne utfordringer. Kombinasjonen er ekstremsport.
Syntesen av nettundervisning og fysisk undervisning
Om læreren må dele sin oppmerksomhet mellom skjerm og klasserom kan man føle at man mister grepet over helheten.
Delt oppmerksomhet er redusert oppmerksomhet. Finner man nye måter å beherske helheten på, kan man skape en undervisning som er bedre enn noe vi har sett tidligere.
En webchat på storskjermen kan gå fra å være et distraksjonsmoment til noe som skaper en dynamikk som styrker læringsarbeidet. For å få til det kan for eksempel en elev i klasserommet få ansvar for å være chat-master.
Jeg har ofte hevdet at det klassiske skillet mellom nettundervisning/fjernundervisning på en side, og det man kan kalle fysisk undervisning, vil viskes ut.
I klasserommet har digitalisering av undervisningen gjort at man ikke trenger fysisk og samtidig tilstedeværelse.
De rendyrkede nettbaserte løsningene, som MOOC-er, sliter med dårlig gjennomføring, og kan trenge elementer av fysiske samlinger.
Skillet mellom nett og klasserom, mellom fjern og nær, eller digital og analog undervisning er ikke av ny dato. Da jeg gikk på ungdomsskolen, for eksempel, hadde jeg først valgt tysk som fremmedspråk.
Så var vi noen som ville bytte til spansk.
Les også:Nye vaskeråd for barn – mange får hudproblemer
Skolen gav oss tilgang til brevkurset Por Favor! med lydkassetter fra Norges Korrespondanse Skole, NKS. Hver mandag satt vi i et grupperom og lyttet og utførte oppgaver i et hefte, som ble sendt inn pr. brevpost til NKS for retting.
Ingen lærer var til stede. Det faglige utbyttet mitt var identisk fra året med lærerstyrt tyskundervisning, og året med NKS-fasilitert spanskundervisning. Jeg hadde lært like mye, eller rettere sagt like lite.
Når jeg sammenligner den mislykkede språkopplæringen fra ungdomsskolen med kunnskap jeg faktisk har tilegnet meg senere, er det tydelig at formen på undervisningen ikke er det som har avgjort læringsutbyttet.
Faktorer som indre motivasjon, læringsstrategier og studieteknikk, og følelse av å være inkludert i et læringsfellesskap er mye viktigere enn om undervisningen er fjern eller nær, om den er her eller der.
Kanskje burde syntesen av nettundervisning og fysisk undervisning ha kommet for mange år siden, men nå har vi i alle fall en gyllen mulighet til å la det skje.
Det er rett og slett tungtveiende grunner til at vi må skape fremtidens skole nå, våren 2020.
Ny stengning av skoler
I all gleden over at skolene nå åpner igjen, har det vært lite snakk om hva som skjer når enkeltklasser eller enkeltskoler igjen må ut i karantene.
I smittevernveilederen står det pr. nå bare at når noen tester positivt, gjør kommunelegen smitteoppsporing, og vurderer andre tiltak overfor skolen. Praksis vil altså kunne være forskjellig fra kommune til kommune.
I tillegg er listen for å holde seg hjemme lagt mye lavere, selv ved lette symptomer på forkjølelse skal man holde seg hjemme, selv om man er i full stand til å gjennomføre undervisning. Hva betyr dette?
Både skoleeiere og lærere må være forberedt på at de på kort varsel vil ha elever eller lærere som kan delta i undervisning, men ikke være fysisk til stede i klasserommet.
Kan vi se for oss at den ellers friske læreren styrer en undervisningsøkt hjemmefra, mens en voksenperson befinner seg med elever i klasserommet for å påse at smitterverntiltak er overholdt, og prosjektoren slått på? Det ville kanskje hørtes ut som en science fiction for to måneder siden, men hvis alternativet er en omfattende vikarordning, kan dette være et realistisk alternativ.
Utnytte fordeler
Vi er ikke ofre for historiens gang, men har mulighet til å skape den skolen vi ønsker. Både fysisk klasseromsundervisning og nettbasert undervisning har sine klare fordeler.
Det er ikke dermed sagt at det er enkelt å få det slik vi synes det er best. Hvis vi skal lykkes, må vi legge bort all nostalgi om hvordan skolen var før. Vi må lage planer som tar høyde for at noen elever eller lærere vil befinne seg et annet sted enn i klasserommet.
Det kan bety innspilling av instruksjonsvideoer, nye måter å organisere timeplaner på, og nye samarbeidsformer for lærere.
Nye begreper
Ord skaper verden, og noen ganger trenger vi nye begreper for å beskrive virkeligheten. Slike nye ord skaper ofte emosjonelle reaksjoner, fra sjokk og vantro til ironi, som da NSB ble Vy, eller da gruppe ble kohort. Når vi snakker om undervisning i framtidens skole, kan det imidlertid være nok å fjerne en del ord og vendinger.
Trenger vi egentlig snakke om nettundervisning, fjernundervisning, online undervisning, digital undervisning, analog undervisning, fysisk undervisning? Holder det å si undervisning?
Så kan vi diskutere forskjellene på god og dårlig undervisning, enten den skjer i et klasserom eller på en webplatform, eller på begge steder samtidig.
