Debatt

Robert Steen, det handler ikke om ønsker

Din historie Robert Steen, om enn så rørende den kan være, har dessverre liten relevans for Sanaa.

Byråd for helse i Oslo, Robert Steen. Foto: Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg viser til innlegg i Dagsavisen, hvor byråd for Helse Robert Steen forsøker å rettferdiggjøre, gjennom egen historie, det som kan synes som uforsvarlig medisinskfaglig og forvaltningsmessig behandling av et barn, i en bydel i Oslo Kommune.

Robert Steen sier «Det kan oppleves som veldig urettferdig og urimelig». Her viser byråden til at barnet har fått avslag på sin søknad om hjelp gjennom ordningen brukerstyrt personlig assistanse. (BPA).

Nei Robert Steen, dette handler i liten grad om opplevelser og følelser.

Les saken her:Helsebyråd Robert Steen om Sanaa-saken: – Det kan oppleves som veldig urettferdig og urimelig

Tvert i mot handler det om konkrete medisinske faktiske forhold. Og ikke bare er det urettferdig og urimelig, det kan endatil være ulovlig å ikke hjelpe barnet slik flere leger i spesialisthelsetjenesten har påstått er helsemessig påkrevet.

Jeg viser i denne anledning til pasient og brukerrettighetsloven § 2-1 d om retten til BPA .

Enkelte brukere/pasienter kan ha svært omfattende hjelpebehov og således være avhengig av kontinuerlig bistand, også gjennom natten. Om så er tilfelle, vil det i følge nevnte bestemmelse (andre ledd) ha som faktisk og rettslig konsekvens at kommunen må sikre én-til-én bemanning for brukeren/pasienten på døgnbasis.

Argumenter som trøbbel med økte kostnader og/eller mulig manglende budsjettdekning fra kommunens side, vil kun i begrenset grad kunne ansees som gyldige argumenter, i slike tilfeller.

Robert Steen understreker at bydelen ikke alltid kan gi innbyggerne alt «det de ønsker». Nei, Robert Steen, det handler ikke om ønsker, men om spesifiserte medisinske behov og retten til nødvendig helsehjelp.

Din historie Robert Steen, om enn så rørende den kan være, har dessverre liten relevans for Sanaa.

Les også: Familien til Sanaa trenger hjelp døgnet rundt: – Møtet med bydelen har vært et helvete

Robert Steen sier at han ikke er sikker på «at folk selv vet best hva de trenger». Nei Robert Steen, dette handler i utgangspunktet ikke om hva «folk», i dette tilfelle to fortvilede foreldre med ett alvorlig til kritisk sykt barn, mener og ikke mener om hva de muligens «trenger». Men om hva høy-kompetente leger/fagfolk har anbefalt og understreket livsviktigheten av.

Ett medisinskfaglig direktiv som Oslo kommune til nå ikke har fulgt opp.

Robert Steen sier «saksbehandlerne sitter og forvalter et mandat de har fått fra staten i form av penger og rammer og hvis de hadde levert meg alt jeg drømte om ville ikke pengene strukket til.»

Nei Robert Steen, dette handler ikke om drømmer, men om at kommunen er pålagt å følge lover og regler, vedtatt av Stortinget og utviklet av domstolene, herunder Den Europeiske menneskerettskonvensjonen art.3 om retten til liv og art. 8. Se også Grunnlovens korresponderende menneskerettighets kapittel.

Robert Steen sier «Men jeg opplever at vi i bunn og grunn har et godt byråkrati og gode saksbehandlere som gjør så godt de kan..» Tove Hanche Olsen, generalsekretær i Norsk Pasientforening har omtalt historien som «nærmest grotesk» når det kommer til blant annet saksbehandlingen.

Les også: Sanaa-saken: – En uvanlig og grotesk sak

Så nei Robert Steen, det holder ikke å sjablongmessig si at du opplever at de/dere gjør så godt de/dere kan, når det bydelen faktisk har gjort i denne konkrete saken, og som Dagsavisen fortjenestefullt har løftet frem i lyset , kan betraktes som (langt) under det som kreves av etisk og forsvarlig saksbehandling, jf. forvaltningsloven.

Robert Steen stiller spørsmålet «skal de(alle) behandles likt?», Nei Robert Steen, alle skal ikke behandles likt. Tvert i mot skal alle behandles etter og utfra en medisinskfaglig individuell vurdering, jf. pasient og brukerrettighetsloven § 2-1 a.

Robert Steen påpeker «For å drive den økningen fikk Oslo 50 millioner ekstra.» Det er korrekt, denne bevillingen kom fra helseminister Bent Høie. At Oslo kommune går i «underskudd» med ca 10 mill., i følge Robert Steens beregninger, er ikke et argument som holder. Oslo kommune må forholdet seg til forsvarlighetskravet i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1.

Den nedre terskelen for hva som kan betraktes som forsvarlig kan ikke forseres. Tilbudet kan ikke bli uverdig og heller ikke inneha store mangler når det kommer til den lovpålagte omsorgsplikten. Skjer det, driver bydelen og Oslo Kommune ulovlig.

Powered by Labrador CMS