Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Debatt
Bare en drøm?
Norge har fått sin første bærekraftminister, men hva er regjeringens bærekraftpolitikk?
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Erna Solberg brukte store deler av sin nyttårstale til å snakke om bærekraft og FNs bærekraftmål. Det er flott, men hva var det egentlig hun sa?
Hun snakket om drømmer:«Her hjemme har mange unge det siste året vist sterk bekymring for klimaet. Med god grunn. En nybakt mor i Malawi og klimaengasjert norsk ungdom har ulike drømmer for fremtiden.
Men også mye felles. De drømmer om frihet og trygghet. Om muligheten til å bruke sine evner i utdanning og arbeid. Om et rent miljø og et trygt klima. Om det vi kaller en bærekraftig verden.»
Er en bærekraftig verden bare en drøm?
Nei, forsikrer statsministeren, for allerede i 2015 «diskuterte alle verdens land hva som skal til for at disse drømmene skal gå i oppfyllelse. Svaret ble FNs bærekraftmål.» Men hvem skal oppfylle FNs bærekraftmål? Og hvordan?
«Sammen skal vi klare det», sier statsministeren. Men hvem er vi? Er det alle som bor i Norge?
Er det alle menneskene i hele verden? Er det regjeringen? Et «vi» som omfatter alle forplikter ingen.
«Alle kan gjøre litt», sier statsministeren, og «det er summen av alle de små valgene som avgjør». Men noen – for eksempel statsministeren og hennes regjering – kan vel gjøre mer enn andre? Hvis alle blir like ansvarlige fjernes fokuset fra regjeringens ansvar for å gjøre mer.
Freud snakket om drømmer som en form for ønsketenkning, men hvis bærekraftmålene skal nås, må vi trekke dem ned på jorden. På jorden har ting tyngde og må vektes.
For vi kan alle drømme om «en bærekraftig verden», men realiseringen av disse drømmene fordrer valg og politikk.
Bærekraftens uendelige letthet
Den mest kjente og brukte definisjonen av bærekraft kommer fra sluttrapporten til den såkalte Brundtland-kommisjonen fra 1987, ledet av vår tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland:
«Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.»
Siden Brundtland-kommisjonen har bruken av ordet bærekraft eksplodert. Det har blitt et ideal som omfatter det meste: miljø, vekst, markedsføring, mote, reiseliv, flyselskaper – det er ingen grenser for hva som kan inkluderes under bærekraftens fane. Men slik har bærekraftbegrepet gradvis blitt tappet for mening.
For når både Coca-Cola, Equinor og Hennes og Mauritz kan være bærekraftige, hvem er det da som ikke er det?
Denne «bærekraftens uendelige letthet» gjør det også mulig å forene direkte motstridende hensyn i bærekraftens navn.
I sin nyttårstale slår statsministeren fast at «at menneskeskapte klimaendringer er farlige», og hun forsikrer at «Norge har ført en stadig strengere klimapolitikk siden CO2-avgiften ble innført for nesten 30 år siden» (selv om både utslippene av CO2 i Norge og norsk oljeproduksjon har økt dramatisk i samme periode).
Samtidig erklærer hun at vi ikke bør avvikle oljenæringen, av hensyn til velferdens bærekraft (fordi oljenæringen «bidrar til å finansiere velferden vår»).
Vi bør derfor heller ikke velge dyre symboltiltak (for «det går utover velferden»), mener hun, men vi kan alle bidra gjennom å velge «mer klimavennlig bil» neste gang vi skal kjøpe ny bil. En av grunnene til at disse motsetningsfylte utsagnene tilsynelatende kan henge sammen, er at bærekraftbegrepet rommer alt.
Men når alt skal være bærekraftig, kan fort ingenting bli det. Begrepet blir drømmeaktig og uten fylde og tyngde.
«[N]år vi vet hvor vi skal, er det bare å legge i vei.»
FNs bærekraftmål kunne gitt et mer konkret innhold til regjeringens prosjekt om «å skape et bærekraftig velferdssamfunn» (Erna Solberg i Morgenbladet nr. 1 2020).
Men selv om Erna Solberg hevder at bærekraftmålene «gir hele verden en felles retning», er det tross alt FNs bærekraftmål, og dermed basert på konsensus blant alle verdens land. Det man har blitt enig om må altså være tilfredsstillende for alle, og det er begrenset hvor tydelige veivalg som da kan gjøres.
Det er i alt 17 ulike mål, og under disse er det 169 delmål. Det finnes med andre ord et mål for alle, og de fremstår som like viktige og prekære.
«Blant områdene regjeringen har pekt ut er frafall i skolen, psykisk helse og barnefattigdom.»
Dette utdypes slik: «Målet er å skape et samfunn med muligheter for alle. Lykkes vi, blir det mindre sosial ulikhet og færre som opplever å stå utenfor. Det jobber vi for. Fra nyttår må derfor alle kommuner ha psykolog.» Midlet som skal bidra til målet er lovfestingen av at alle kommuner må ha psykologkompetanse.
Det er konkret; man kan peke på lovendringen og man kan telle psykologene. Men det er uklart hvordan dette i seg selv skal bidra til bedre psykisk helse. Langt mindre til «en bærekraftig verden».
Avstanden mellom bærekraftretorikken og lovfestingen av at alle kommuner må ha psykologkompetanse, er altfor stor.
Avstanden blir ikke mindre dersom vi ser beslutningen i en større sammenheng: Allerede 2. januar var Norsk Psykologforening ute og kritiserte regjeringen, for samtidig som lovendringen lanseres fjernes også øremerkingen av kommunenes tilskudd til psykologtjenester (Dagsavisen 2. januar).
De reiser spørsmålet om tilbudet heller svekkes enn styrkes av regjeringens nye tiltak. Bærekraftmålene skal mobilisere til handling og vise vei, men risikerer i stedet å promotere «symbolpolitikk» og tomme gester.
«Må drømmen du bær bli sann»
Erna Solbergs ønsketenkning er således et dårlig utgangspunkt for reelle veivalg i retning av FNs bærekraftmål.
Olof Palme skal ha sagt at «politikk er å ville», men fordi man ikke kan ville alt på en gang, og fordi folk ofte vil ulike ting, handler politikk også om å velge.
Det er noe annet enn å drømme, og hvis bærekraftmålene skal gi «oss noe å strekke oss etter her hjemme også», holder det ikke å si til klimaengasjert norsk ungdom, eller mødre i Malawi, at de må fortsette å drømme.
Vi må velge og prioritere, bare på den måten kan tanken om en «bærekraftig verden» gis konkret innhold.
