Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Debatt
Utilstrekkelige tiltak
Norsk oljepolitikk øker faren for katastrofale klimaendringer.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Skal vi kunne unngå meget dramatiske klimaendringer, må produksjon av fossil energi, også olje og gass, meget raskt trappes ned.
Mange jublet for Aps vedtak om Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er bra at planene om konsekvensutredning av LoVeSe legges bort. Aps oljepolitikk skiller seg likevel ikke vesentlig fra regjeringens. Landsmøtet gikk ikke inn for varig vern, og Ap slår fast at olje- og gassnæringen skal utvikles og ikke avvikles. Verken Ap eller regjeringen setter noen sluttdato for oljevirksomheten, og skatteregimet skal ligge fast.
Dette provoserer mange, ikke minst skoleungdommen som 24. mai gjennomførte sin andre landsomfattende klimastreik. Ungdommen har stor støtte, både fra ledende klimaforskere og andre respekterte mennesker fra ulike sektorer i samfunnet. Sammen med flere andre organisasjoner lanserte Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og Besteforeldrenes klimaaksjon nylig et opprop der det kreves stans i all oljeleting og større investeringer i fornybar energi og bærekraftige løsninger. Ungdommen har også solid støtte internasjonalt. I et brev undertegnet av 22 kjente klimaforskere publisert i tidsskriftet Science 12. april heter det blant annet: ... vi oppfordrer våre kolleger innen alle disipliner og fra hele verden å støtte disse unge klimaaktivistene. ... Deres bekymringer er berettiget og støttes av den best tilgjengelige vitenskap. De eksisterende tiltak for å beskytte klimaet og biosfæren er helt utilstrekkelige.
Mindre produksjon nødvendig
Den vanlige påstanden om at hvis Norge begrenser produksjonen, vil bare andre overta, avvises av mange forskere både i Norge og utlandet. Ti norske forskere har gjort beregninger av hvilken effekt en reduksjon i norsk oljeproduksjon kan forventes å ha for globale klimagassutslipp. De konkluderer med at kutt i norsk oljeeksport kan gi reell reduksjon i globale CO2-utslipp, selv om reduksjonen svekkes av lekkasjer.
Stadig flere påpeker at det ikke er tilstrekkelig med tiltak for å begrense utslipp av klimagasser fra forbruk av fossilt brensel. Tiltak for å redusere produksjonen er helt nødvendig. Forskere ved Stockholm Environment Institute kom i februar i år med en rapport som foreslår kriterier for å begrense produksjonen. Blant annet mener de utfasingshastigheten må være størst i områder med robust økonomi, og at det ikke må letes etter olje og gass i sårbare områder som f.eks. i Barentshavet.
Forkjempere for olje- og gassproduksjon hevder ofte at norsk produksjon gir særlig lave utslipp av klimagasser. Men ifølge en studie publisert i det kjente tidsskriftet Science i 2018, er utslippene ved produksjonen i flere andre land, inkludert Saudi-Arabia, like lave eller til og med lavere. Dessuten er utslipp ved produksjon svært liten sammenliknet med utslippene ved bruken av gassen eller oljen.
Styrt avvikling nødvendig
Olje- og gassindustrien kan ikke avvikles over natten, men en styrt avvikling er atskillig bedre enn plutselig å stå overfor en dramatisk kollaps. Det kjente tidsskriftet Nature skrev i en leder i april i fjor: Å redusere karbonutslippene betyr å ta smertefulle avgjørelser: stoppe nye investeringer i leting etter og produksjon av fossilt brensel, og så stenge eksisterende anlegg.
Det meste av en eventuell produksjon fra videre leting vil komme på markedet etter at energirelaterte utslipp må være null for at den globale temperaturøkning skal kunne begrenses til 1,5 grader. Dersom andre land gjør som Norge, blir konsekvensene dramatiske for millioner som lever i dag og for våre etterkommere.
Norske olje og gass-reserver kan bli verdiløse
Det argumenteres med at Europa er avhengig av norsk gass i lang tid framover. Men behovet for gass i Europa er usikkert. Skal målsettingen for reduksjonen i utslipp i Europa nås, må bruken av gass trappes ned, noe som gjør at det er stor risiko for at våre olje- og gassreserver vil kunne miste sin verdi. Jonathan Stern ved Oxford Institute for Energy Studies peker i en fersk rapport på at hvis gassindustrien ikke gjør tilstrekkelig innsats for å redusere sitt karbonavtrykk, må en regne med et dramatisk redusert gassforbruk i Europa i 2050.
Investeringer i olje og gass utgjør derfor en økonomisk risiko som blir enda større når staten fremmer leteboring og dekker leteutgifter. Ved en strammere klimapolitikk som må til for å oppfylle klimamålene, vil produksjon og bruk av fossile energikilder raskt måtte trappes ned. Norske fossile reserver kan da bli verdiløse.
Alvoret i situasjonen kommer klart fram i uttalelser fra banksjefene i Bank of England og Frankrikes sentralbank offentligjort nylig i The Guardian. De hevder at finanssystemet står overfor en eksistensiell trussel på grunn av klimaendringene, og at det er helt nødvendig med endringer.
Norges moralske ansvar
Som en stor petroleumseksportør som over mange år har tjent stort på olje og gass, har Norge et moralsk ansvar for klimaendringene. Norge har dessuten grunnlovsfestet retten til et godt miljø, også for fremtidige generasjoner. Fortsatt oljeutvinning gir høy risiko for miljøødeleggelser og klimakatastrofe og er brudd på føre-var -prinsippet og Grunnlovens § 112. Det er derfor også juridiske grunner for at Norge bør gå foran med tiltak for å trappe ned olje- og gassproduksjon.
Ap bør ta lederskap
Konklusjonene fra «1,5-gradersrapporten» fra FNs klimapanel viser at det haster veldig med store utslippskutt om vi skal ha en viss mulighet for å unngå katastrofale klimaskader. Kjente fossile reserver, også av olje og gass, må bli liggende ubrukt. Med sin tradisjon for vilje til styring når dette er nødvendig for å nå viktige samfunnsmål, burde Ap gå i front for å stanse all oljeleting så snart som praktisk mulig som et første steg mot en rask nedtrapping av norsk oljeproduksjon. Hvis ikke rike Norge viser vilje til å redusere utvinningen, hvilke land mener regjeringen og Ap da skal gjøre det?
