Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er drept etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 såret.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne. Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent. Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen er fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Debatt
Når rettshjelp avhenger av innsamlingsaksjoner
Det bør være statens ansvar å sørge for at ofre for menneskehandel får dekket sitt rettshjelpsbehov.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Av Charlotte Berger, Åse Kaja Karlsen og Susan Arualanantham, saksbehandlere i JURK - Juridisk rådgivning for kvinner
«Elisabeth» er et offer for menneskehandel, som fikk avslag på søknaden om asyl. Hun ville bringe Utlendingsnemndas vedtak inn for domstolen, men det koster penger. Penger hun ikke hadde. Heldigvis for «Elisabeth» samlet engasjerte privatpersoner inn penger til advokat for henne. Den 12. april i år konkluderte Oslo tingrett med at UNEs vedtak om avslag på opphold for «Elisabeth» var ugyldig. Uten den frivillige innsatsen fra privatpersoner, ville hun trolig ha blitt sendt ut av landet på uriktig grunnlag.
JURK mener at det er staten, og ikke velvillige privatpersoner, sitt ansvar å sørge for at ofre for menneskehandel får dekket sitt rettshjelpsbehov i saker om oppholdstillatelse, spesielt når vi vet at også UNE kan gjøre feil i saksbehandlingen. En så vilkårlig rettslig beskyttelse og behandling av offer for menneskehandel som vi er vitne til i dag, er ikke en rettsstat som Norge verdig.
Etter dagens lovgivning er det hovedsakelig to måter et offer for menneskehandel kan få opphold i Norge på. En måte å få opphold på er på bakgrunn av behov for beskyttelse mot forfølgelse. Dette kalles for asyl. Dessverre viser praksis at svært få ofre for menneskehandel får opphold på dette grunnlaget, ofte fordi offeret returneres til første søkerland i henhold til Dublin-forordningen. Der er hun ikke garantert en forsvarlig asylprosess, og er ofte også utsatt for trusler fra bakmennene som i mange tilfeller oppholder seg der.
Den andre måten offeret kan få opphold på er på humanitært grunnlag. Det betyr at det må foreligge sterke menneskelige hensyn i saken, eller at offeret må ha særlig tilknytning til Norge. Under dette grunnlaget faller regelen om at offeret skal få opphold hvis personen vitner i en rettssak mot bakmennene sine. Oppholdstillatelse for ofrene er avhengig av to forhold. Offeret må samarbeide med politiet ved å avgi vitneforklaring, og påtalemyndigheten må ta ut tiltale for menneskehandel mot bakmennene. Dette er problematisk fordi opphold da avhenger av politiets ressurser og prioriteringer. I 2017 ble eksempelvis 43 av 44 saker om menneskehandel henlagt av politiet, noe som vitner om at disse sakene verken blir prioritert, eller at de gis tilstrekkelig med ressurser. Dette går på bekostning av offeret, som på grunn av forhold hos politiet ikke kan få permanent opphold, selv om hun har et reelt behov for beskyttelse. I «Elisabeth»-saken hjalp offeret politiet ved å gi vitneforklaring som førte til flere domfellelser, men ikke til domfellelse for menneskehandel. «Elisabeth» fikk dermed ikke opphold.
Hvis et offer for menneskehandel får avslag på søknad om opphold av UNE, kan offeret ta saken til domstolen. Dette må offeret selv betale for, og deres rettssikkerhet avhenger av om man har ressurser til dette.
Fri rettshjelp er en statlig ordning som gir personer gratis eller rabattert advokathjelp. Ordningen skal sikre at de uten økonomiske forutsetninger til å kunne betale for advokat, likevel skal få dekket sitt rettshjelpsbehov i saker av stor personlig eller velferdsmessig betydning. Staten kan ikke dekke alles behov for rettshjelp, slik at det er nødt til å være begrensninger for hvilke type saker som faller inn under ordningen. JURK mener begrensningene må avgjøres på bakgrunn av om sakstypen har stor personlig eller velferdsmessig betydning for den enkelte.
For saker som gjelder opphold, er det veldig begrenset i hvilke tilfeller personer kan få fri rettshjelp. Dette til tross for at disse sakene har svært stor personlig og velferdsmessig betydning for den enkelte. Spesielt er ofre for menneskehandel i en særlig sårbar situasjon. Ikke bare har oppholdstillatelse i seg selv stor betydning, men i tillegg har de blitt utsatt for kriminalitet. De er gjerne både blitt utnyttet til tvangsarbeid eller prostitusjon, og de er blitt transportert fra hjemlandet sitt og til Norge. Ofrene kommer gjerne fra land preget av krig og konflikt, arbeidsløshet og fattigdom. De risikerer også at bakmennene har nettverk i hjemlandet eller tredjeland, slik at det er risiko for å bli utnyttet igjen ved retur.
Men ikke engang dette er nok til at staten tar ansvar for deres rettssikkerhet. JURK mener at fri rettshjelp i disse sakene vil gi offeret trygghet i behandlingen av søknaden om opphold, og vil sørge for at det fattes riktige vedtak. Dette sikrer en rettferdig og verdig søknadsprosess.
For «Elisabeth» sin rettssikkerhet var det avgjørende at hun fikk saken behandlet i domstolene. Det hadde imidlertid ikke skjedd, med mindre privatpersoner sørget for at hun fikk finansiert utgiftene til advokat. Sånn sett var «Elisabeth» heldig. Men hva med alle andre ofre for menneskehandel? Skal de være avhengig av god økonomi eller innsamlingsaksjoner for å få ivaretatt sin rettssikkerhet? Etter JURKs oppfatning er dette statens ansvar. Etter kvinnediskrimineringskonvensjonen har Norge forpliktet seg til å treffe alle tiltak som er nødvendige for å bekjempe handel med kvinner og utnyttelse gjennom prostitusjon. Å sørge for at kvinner utsatt for menneskehandel får tilgang til domstolene, slik at behandling av deres sak blir riktig og rettferdig, er det minste vi kan gjøre for å gi disse kvinnene den beskyttelsen de har krav på. Det er på høy tid at ofre for menneskehandel får fri rettshjelp i saker om opphold.
