Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er drept etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 såret.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne. Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent. Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen er fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Debatt
Det er nå det gjelder
I juni kan Helse Sør-Øst gjøre et katastrofalt vedtak om nedleggelse av Gaustad.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
6. februar i år skrev Svein Haugsgjerd, Randi Rosenqvist, Finn Skårderud, Mari Hvattum, Elisabeth Swensen, Are Saastad og jeg en kronikk i Dagsavisen med tittelen «Et planlagt ran».
Flesteparten av oss har arbeidet på Gaustad sykehus. Vi har forskjellige oppfatninger om flere ting, men at viktigheten av Gaustads betydning og område må være forbeholdt de psykiatriske pasientene, er vi enige om. Gaustad består av 30 praktfulle bygg og flere hundre mål opparbeidet parkområde, tett inntil Nordmarka.
Ingen i regjeringen eller i Helse Sør-Øst har tatt seg bryet med å svare på vår kronikk.
Man regner med at en fjerdedel av befolkningen vil bli rammet av en eller flere psykiske lidelser i løpet av livet. En nedleggelse av Gaustad er derfor et alvorlig samfunnsanliggende.
I diskusjonen om hvor det nye storsykehuset skal ligge i Oslo, blir, blant regjering, politikere og media, planen om Gaustad sykehus’ framtid fullstendig oversett. I klartekst: Helse Sør-Øst ønsker å avvikle Gaustad som psykiatrisk institusjon. Dette er beskrevet i Utviklingsplan 2035, forfattet av Oslo Universitetssykehus (OUS) på oppdrag fra det regionale helseforetaket. Planen er å samle all sykehuspsykiatri i Oslo, på Aker sykehus’ tomt på Sinsen, omkranset av to av Norges største motorveier. Det viktigste argumentet for denne sammenslåingen er at det vil føre til betydelig færre døgnplasser.
Det er ingen i OUS’ ledelse som argumenterer for at det vil bli færre psykisk syke de neste årene eller at det de siste årene er tegn på at noe sånt skulle skje. Så frekke tør man ikke å være. Antallet sengeplasser i psykiatrien er de siste 20 år halvert. (1998: 6276 senger, 2017: 3444 senger, ifølge Statistisk Sentralbyrå.) Jeg kjenner ikke til forskning som viser at psykiatriske pasienter som blir plassert i store, ordinære sykehus er blitt bedre. Ei heller at nedlegging av psykiatriske sykehus og plassering av alvorlig syke, i sine opprinnelige lokalmiljøer og uten tett oppfølging, har ført noe godt med seg.
Noen vil nå hevde at jeg idylliserer de gamle asylene. Det er det ingen grunn til. Flere av oss som står bak Stiftelsen Gaustadklubbens Fond har vært sentrale i avsløringen rundt overgrep på Gaustad fra 1970-tallet og fram til begynnelsen av 2000-tallet. Noen av oss har vært varslere, andre har vært kildene for journalister og forskere. Antologien Asylet (Aschehoug forlag, 2005) avdekker noe av denne historien. Boka kom ut til 150-års jubileet og hadde flere svært kritiske artikler om blant annet lobotomi, elektrosjokk, Juklerød-saken, diagnosefastsetting, motstanden mot åpenhet, og ødeleggende medikering.
Selv om det er all grunn til å kritisere deler av driften, er det også viktig å få med seg at mange tusen har blitt bedre, eller til og med leget, som følge av oppholdet på Gaustad – etter mange samvittighetsfulle fagfolks utrettelige innsats.
På 1980-tallet begynte nedbyggingen av de psykiatriske institusjonene i Norge. Den viktigste grunnen til at det skjedde var at det oppsto en enhet mellom byråkrater og politikere som argumenterer slik jeg har referert Helse Sør-Øst og OUS gjør nå, og velmenende fagfolk og kritikere av asylene som ville flytte pasientene hjem. Håpet var at bydelene eller hjemkommunene ville ta imot dem og integrere dem i lokalsamfunnet. Noen påsto at dette var en destruktiv politikk fordi tiltaket ikke ville bli fulgt opp med økonomiske og faglige ressurser. Dessverre fikk de rett.
Ved å redusere sengeplasser i psykiatrien, reduserer man ressurser som blir overfør til pasientene. Det er hovedpoenget.
Gaustad sykehus ble åpnet i 1855. Norge var, i europeisk sammenheng, en svært fattig nasjon. Likevel bestemte man seg for å bygge et arkitektonisk praktverk og fylle sykehuset med datidas mest moderne psykiatriske tenkning. I flere tiår, under Ole Römer Sandbergs ledelse, var driften preget av en viss ydmykhet med hensyn til hva vi egentlig vet og forstår av mennesket, og ikke minst innså han og hans medarbeidere at de hadde undervurdert hvor lang tid det tok «å lage sinnet».
I disse dager er den rike norske staten i ferd med å ta de unike, store grøntområdene fra sine innbyggeres psykiatriske pasienter og la byggene bli brukt til kontorer for alt annet enn dem.
Lørdag 4. mai klokken 12, blir det holdt et åpent møte på Gaustad der Stiftelsen Gaustadklubbens Fond vil legge fram et forslag til hva byggene og området kan brukes til. Det er vi som lever nå, som er ansvarlige for å gi stedet et nytt innhold for pasientene. Det ser jeg fram til. Myndighetene vil ikke arrangere noe slikt.
Fra 1855 og til i dag er det to ting alvorlig psykisk syke, deres behandlere, pårørende og venner har erfart og lært. For å bli leget trenger man tid, ofte lang tid, og man trenger rom, luft og natur. Mye natur.
Gaustad ligger der i dag. I juni kan Helse Sør-Øst gjøre et katastrofalt vedtak som vil skrinlegge mulighetene til å bevare området bygget for psykiatriske pasienter.
4. mai vil underskriverne på kronikken 6. februar redegjøre for blant annet hva de mener at Gaustad kan være. Selv mener jeg at det ikke finnes noe område som er bedre egnet til å ta seg av akutt- og langtidspasienter der det skal være mulig for pasientene å få tiden de må ha for å kunne tilvenne seg samfunnet. Den rent medisinske behandlingen er én ting. Hvorfor skal ikke langtidspasienter også få tilbud om fysisk aktivitet, ergoterapi, utdanning, fotoverksted, male- og skrivegrupper der de kan bearbeide erfaringer ved å skrive ned tanker og opplevelser av verden, kokkelære, dans, dyrepass, og for eksempel arbeide sammen med håndverkere, forfattere og kunstnere? Hvorfor skal ikke byggene kunne brukes til kafé- og hotelldrift, sykkelverksted og gartneri drevet av pasienter? Hvorfor skal ikke noen av byggene kunne gjøres om til treningsleiligheter?
Fra myndighetenes side kommer ingen initiativ om hva det unike området kan brukes til, de har null visjoner. De vil legge det brakk for de som trenger området mest av alle.
