Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er drept etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 såret.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne. Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent. Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen er fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Debatt
I skyggen av Notre Dame
Hjemløse asylsøkere utfordrer Europas selsektive (om)sorg:
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
På gaten ovenfor det greske parlamentet i Athen demonstrerer en gruppe hjemløse asylsøkere mot måten Europa har behandlet dem på. På en av plakatene står det skrevet med store, svarte bokstaver: Dette kunne ha vært ditt Notre Dame.
Notre Dame i flammer
Bildene av Notre Dame i flammer har rørt og opprørt mennesker over hele verden, inkludert mange nordmenn. Og det er ikke så rart. Paris er kjær for mange nordmenn. Vi har alle sett bilder av Notre Dame på TV og på film. Mange har også sett den ikoniske katedralen med egne øyne. Noen har besøkt Notre Dame på en romantisk helgetur til Paris. Andre har klatret opp i et av katedralens tårn og beundret utsikten over det som frankofile nordmenn kaller «Europas vakreste by». Som med mange andre historiske mesterverk, sies det at Notre Dame ikke bare tilhører katolikker og franskmenn, men alle europeere, samt de millioner av turister fra hele verden som hvert år besøker Paris.
Kritikk
I lys av alle kjærlighetserklæringene, har det også kommet en god porsjon kritikk. Mens flere har påpekt at den verdenskjente katedralen tross alt «bare er en bygning», har andre stilt seg kritiske til hvordan brannen i Notre Dame er blitt fremstilt som et symbol på det såkalte forfallet av vår europeiske og kristne kulturarv i møte med immigrasjon og kulturelt mangfold.
Det meste av kritikken har likevel omhandlet de store pengegavene som strømmer inn for å restaurere katedralen. Bare timer etter at hovedspiret på katedralen falt ned, stod noen av Frankrikes rikeste menn i kø for å donere millioner av kroner til Notre Dame. «Hvorfor hjelper ikke disse milliardærene til med å løse Frankrikes store sosiale problemer?» spurte mange franskmenn. «Dersom to menn kan donere 300 millioner euro til gjenoppbygningen av Notre Dame, er det nok penger i verden til å brødfø alle som sulter, huse alle hjemløse familier, og utdanne alle barn», skrev den irske journalisten Carl Kinsella i et innlegg som ble hyppig delt på sosiale medier.
Implisitt i disse spørsmålene ligger en sosial kritikk rettet mot europeiske eliters selektive engasjement. I et Europa preget av økende sosiale forskjeller er denne kritikken treffende og viktig. Men i kjølvannet av Notre Dame-brannen bør vi ikke utelukkende fokusere på milliardærenes pengegaver. Vi bør også benytte anledningen til å reflektere over hvilke hendelser som vekker – og ikke vekker – sjokk og sorg blant vanlige europeere. Hvilke tap og lidelser er det vi overser og aksepterer, mens vi sørger over Notre Dame?
På Europas dørstokk
Jeg kan godt forstå at brannen i Paris vekker følelser og engasjement. Arkitektur og kultur er viktig for mennesker, og for mange har Notre Dame stor symbolsk verdi. Men de sterke og følelsesladete reaksjonene på brannen forteller også om et Europa der oppmerksomhet og omsorg er svært ujevnt fordelt.
Her jeg står på gaten overfor det greske parlamentet i Athen, er denne skjevheten spesielt tydelig. Langs fortauet er det satt opp et tjuetall små sommertelt. Inni og utenfor disse teltene sitter og sover omtrent sytti asylsøkere i en stille og fredfull protestaksjon mot måten Europa har behandlet dem på. Mange har ventet i flere år på behandling av asylsøknadene sine. Mens de har ventet, har de levd under usikre og uverdige forhold. De er blitt bortgjemt og neglisjert. Ydmyket og brutalisert.
For noen dager siden toppet det seg. Klokka fem om natta stormet gresk politi to bygninger i området Exarchia der over hundre asylsøkere hadde søkt husly. En 25-år gammel kvinne fra Iran fortalte meg at politiet var ikledd opprørsutstyr og våpen, noe som naturlig nok skremte mennesker som har flyktet fra blant annet krig og forfølgelse. 68 flyktninger, inkludert 25 barn, ble holdt fengslet i over fire timer, før de ble overlatt til seg selv ute på gata. Etter evakueringen låste politiet bygningene de hadde oppholdt seg i, og satte flyktningenes eiendeler ut på gata. Da flyktningene kom tilbake for å hente tingene sine, var mesteparten borte. Hva skulle de gjøre nå?
I protest mot behandlingen de ble utsatt for, slo de hjemløse asylsøkerne seg ned på gata tvers overfor det greske parlamentet. Frivillige klarte å skaffe midlertidig husly til de aller mest sårbare, inkludert en høygravid kvinne som hadde begynt å blø under evakueringen. De resterende voksne og barna sover på gata, der de protesterer i stillhet. På bakken foran teltene ligger papp-plakater med politiske budskap og rop om hjelp. Men blir de hørt?
Selektiv (om)sorg
Vi lever i en stadig tettere verden der nyheter spres raskere enn vinden. Men ikke alle stemmer blir lyttet til, og ikke alle tap og ødeleggelser vekker oppsikt og indignasjon. Flyktningene som ble gjort hjemløse i Athen, har – som alle andre – hørt og lest om brannen i Paris. Men de blir ikke selv lyttet til. De siste dagene har de sett bilder av tårevåte europeiske borgere som sørger over Notre Dame. Selv blir de møtt med brutalitet og apati.
Hvordan føles det å se Europa i sjokk og sorg over tapet av en bygning, samme dag som du og din familie blir kastet ut på gata? Hvordan føles det å se bilder av mennesker som gråter over en katedral, mens tusenvis av forbipasserende unnlater å møte blikket ditt – til tross for at de nesten tråkker på teltet ditt?
Jeg kan forsøke å forestille meg det, men jeg vil ikke klare det. Som norsk statsborger har jeg vunnet i livets lotteri. Jeg har rettigheter og muligheter menneskene som demonstrerer på gata i Athen bare kan drømme om. Det er blodig urettferdig.
Kanskje kan vår begrensede evne til å sette oss inn i de hjemløse asylsøkernes sko også bidra til å forklare hvorfor deres nød føles fremmed og fjernt, mens brannen i Notre Dame oppleves sårt og nært?
Dessverre er det lite som tyder på at hjemløse flyktninger på Europas dørstokk vil vekke sterke nok følelser til å skape en storslått mobilisering i solidaritet med disse menneskene.
De av oss som bryr oss, får rope så høyt vi kan.
