Debatt
Tidlig innsats fremfor reparasjon
Jeg engasjerte meg i lokalpolitikken da guttene mine var henholdsvis 0, 1 og 2 år. En av de første sakene handlet om særskilt tilrettelegging i skolen. Jeg fant da ut at gutter kommer dårligere ut enn jenter, og at ventelistene var altfor lange.
Annonse
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Undersøkelser viste oss da at Finland er flinkere enn oss på tidlig innsats. Finland bruker langt flere ressurser i tidlig alder, og mindre når ungene blir eldre. Fra talerstolen i kommunestyremøtet mente jeg at vi måtte gjøre mer for elevene tidlig, for å slippe å kun drive med reparasjon.
Dette er en problemstilling jeg fremdeles følger tett, men i en litt annen fase av livet. Gjennom å være stortingsrepresentant i Stortingets arbeids- og sosialkomité ser jeg hver dag hvordan problemer forplanter seg til senere i livet. Gutter er overrepresentert i statistikken over unge uføre. De faller utenfor, og kommer ikke inn igjen.
Nå har guttene mine blitt 7, 8 og 9 år, og de har fått en søster som nå er 3 år. Jeg syns det er ganske trist å tenke på at mine tre eldste har dårligere forutsetninger for å lykkes på skolen enn den yngste, bare fordi de er gutter. Det finnes ingen «quick fix» i skolevesenet. Å utjevne forskjellene vil kunne ta en generasjon, men vi må fortsette å forebygge gjennom å prioritere tidlig innsats.
En ny rapport om kjønnsforskjeller i skolen gir oss god oversikt over hvordan guttene gjør det. Den peker også på mange tiltak, kanskje litt for mange, som med fordel kunne vært prioritert tydeligere. Det foreslås her blant annet å skape bedre samarbeid og større fleksibilitet i overgangene i skole- og utdanningsløpet. Det bør vi se nærmere på fordi elever med svakere faglige og sosiale forutsetninger er spesielt utsatt i overgangene mellom de ulike utdanningssystemene, og dette rammer flere gutter enn jenter.
Annonse
Jeg tror videre at vi må trappe opp innsatsen blant barnehagebarn. Her er kjønnsforskjellene store når det gjelder såkalt selvregulering og aktivitetsnivå. Nesten alle barn går i barnehage i dag, det gir en unik mulighet for tidlig innsats. Vi foreldre må også involvere oss mer i det som skjer i barnehagen og skolen. Samarbeid barnehage-skole-hjem er en viktig del av oppdragelsen og oppveksten.
Å utjevne kjønnsforskjellene i skolen vil ta tid. Når guttene mine en dag blir foreldre håper jeg at skolen ser annerledes ut, og at guttene har klart å løfte seg uten at det har gått på bekostning av jentene.
