Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er døde etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 skadet.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet byen, og folk ble bedt om å ta tilflukt.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Debatt
Politikk og butikk
Hvis det ikke er godt nok å være førstekandidat for et regjeringsparti kan du jo alltids spe på med en jobb som PR-agent. Eller?
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Se det for deg. Du har fått deg ny jobb, en journalist ringer og vil intervjue deg om den nye jobben. Kjekt det, så du svarer ja. Det gjør også den nye sjefen din, han blir like gjerne med deg på intervjuet, som en slags anstand, men bedyrer at han ikke skal blande seg inn i selve intervjuet. Han skal bare svare på eventuelle spørsmål om selve selskapet. Punktum. Han ender med å overta halve seansen. Svarer på spørsmål rettet til deg.
I virkelighetens verden sto seansen på trykk i Klassekampen denne helga. Avisa intervjuet tidligere KrFU-leder Ida Lindtveit Røse, etter at det forrige uke ble kjent at hun har fått jobb som seniorrådgiver i PR-byrået First House. Det interessante er at Røse i november ble nominert til førsteplassen på KrF Vikens liste til fylkestingsvalget i høst. Hun skal selge politikk til velgerne med en hånd, og dyre råd til de som kan og vil betale med den andre. Denne nye omdreiningen i samrøret mellom PR og politikk reiser jo utvilsomt noen spørsmål. Spørsmål det var alt annet enn lett for Klassekampen å få svar på. Med på intervjuet med Røse var også hennes nye sjef i First House, Ketil Lindseth, en mann som på ingen måte holdt seg i kulissene. Etter å først ha slått fast at «jeg skal ikke blande meg inn i intervjuet» er det nettopp det han gjør.
Når Røse spørres om hun ble en mer attraktiv kandidat til jobben da KrF gikk i regjering, er det Lindseth som bryter inn og svarer. Han avviser det, men vedgår at «den dagen det ble borgerlig flertall på Stortinget så ble KrF mer interessant, fordi det KrF mener har større betydning for næringslivet». Når hun så får spørsmål om hun ikke også har et stort kontaktnettverk som kan være relevant, bryter Lindseth atter inn, med et «jeg kan ta den». Et kritisk spørsmål til en politiker drukner i standardsvar fra en PR-topp. Fatter Lindseth hvordan det ser ut? Hvor absurd og skamløst det er? Når en sjef ikke bare er med på et intervju med en ansatt, men i tillegg svarer på vegne av den ansatte? Her snakker vi om en erfaren og voksen politiker, som har fått tillit som førstekandidat i sammenslåtte Viken, og altså ble ansatt av First House. Hva tenkte de? At hun måtte beskyttes under patriarkatets vinger?
Røse forsvarer karriereveien med at hun kommer til å avslutte arbeidsforholdet med First House når hun kommer inn i fylkestinget, og at hun dermed ikke kommer til å kombinere jobben med å ha et folkevalgt verv. Men hun skal altså drive valgkamp for KrF samtidig som hun selger råd og innflytelse til næringsinteresser som står på kundelistene til First House. Fatter virkelig ikke Røse hvorfor det er problematisk ikke bare for henne, men også for KrF?
Røse er ikke den første. Politikere har i årevis gått fra politikk til PR, fra PR til politikk, eller tatt hele runden fra politikk til PR og tilbake til politikken. Trafikken har vært høy. Byråer har lenge stått i kø for å sette ekspolitikere fra hele det politiske landskapet på sine lønningslister, og lista over politikere som har takket ja er lang. I First House skal Røse jobbe med sin sjef og tidligere statssekretær for Ap, nevnte Lindseth, og tidligere statssekretærer som Ole Berget (Frp) og Sigbjørn Aanes (H). Sistnevnte var høyre hånd og spinndoktor for statsminister Erna Solberg før han ble partner i First House, fra sin nye plattform fortsetter han å kommentere norsk politikk, som da han på NRK Ytring fredag beskrev Venstres allianse med Solberg som en suksess for partiet. Eller han står i kulissene, som han ifølge TV 2 gjorde da KrF-landsmøtet valgte blå side.
«Disse menneskene påtar seg verv og får innsikt, kunnskap og bekjente. Jeg reagerer på at de bare setter en stor strek, og tar med seg den kunnskapen de har fått av felleskapet til andre miljøer hvor de selger den samme kunnskapen», sa Ap-leder Jonas Gahr Støre for noen år siden. Da hadde flere av hans partifeller gått fra politikk til PR. Støre pekte på noe viktig. Politikere går til PR-bransjen med en politisk kapital som kan være verdifull for de som ønsker å påvirke politiske prosesser. Slik forskyves makt. En kontrakt blir brutt. Det er en kapital de har fått av velgerne med forventning om at den skal brukes til fellesskapets beste, ikke til å selge økt makt over beslutninger til de som kan og vil betale. Flere politikere har advart, de har fryktet for tilliten til det politiske systemet, at den rives ned. Nå synes de å ha resignert i takt med at slike overganger er blitt normalisert – men problemet blir ikke mindre av at skamvettet blir mindre, og flere vandrer mellom PR og politikk. Det gjør bare forfallet større.
Gode råd er dyre, heter det. Jeg kjenner ikke timeprisen i First House, men det arbeidet de gjorde for PR-bransjen lørdag var ikke veldig imponerende. Her skal de få et gratis råd: Neste gang en ansatt skal intervjues er det ikke sikkert at sjefen skal svare i hennes sted.
