Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Debatt
Polariserande ulv
Frontane er no så steile på grasrota at det er på tide med noko nytt.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Førre veke gjekk det eit fakkeltog gjennom Oslo sentrum. Tusenvis av ulvemotstandarar frå store deler av landet kom for å vise si misnøye med ulvepolitikken til regjeringa, som dei meiner bryt med bestandsmålet som Stortinget har fastsatt. Dei vil at det skal bli skote fleire ulv. Få dagar seinare var det ulvetilhengjarane som hadde si markering – ikkje berre i Oslo, men i fleire byar rundt omkring i landet. Dei – eller vi, kunne eg sagt – er også misnøgde med regjeringa, som vi meiner står for ei forvaltning som ikkje er berekraftig for den kritisk trua bestanden.
Eg var miljøvernminister i 2012–2013, og hadde då ansvaret for norsk ulveforvaltning. Det var blant dei sakene eg arbeidde mest med. Det kunne av og til vere både tøft og konfliktfylt. Like fullt: Eg er overraska over kor polarisert debatten har blitt sidan då.
Det er sjokkerande kva folk får seg til å ytre til kvarandre. På WWF si Facebook-side kallar ulvemotstandarane meiningane til dei som vil ha ulv for psykotiske og forskrudde, medan ulvetilhengjarane seier at norske bønder er trua av innavl og at det burde vore jakt på ulvejegerar. Og dette er langt unna det verst som blir sagt. Når det blussar skikkeleg opp, må fleire av WWF sine tilsette jobbe ekstra både kveld og helg for å slette dei grovaste karakteristikkane og truslane frå kommentarfelta så kjapt som mogeleg. Eit slikt grasrotklima legg dessverre ikkje til rette for at politikk med eit balansert og langsiktig perspektiv skal vinne fram.
På sett og vis er det fascinerande at ein ulvebestand på litt over 90 dyr (ei av dei minste i Europa) – med ei ulvesone som utgjer under 5 prosent av Noreg sitt areal – kan skape eit slikt ordskifte. Det er ikkje til å kome frå at rovdyr kan vere eit trugsmål mot dei om lag 2 millionar sauene som beitar på utmark i Noreg, men både jerv og gaupe utgjer ein større trussel enn ulv. Tap av sau til rovdyr har gått ned frå 40.000 til 17.000 frå 2007 til 2018, først og fremst fordi ein systematisk politikk har virka. Det vil seie, den har virka for å redusere talet på sau som dør, men ikkje for å gjere debatten sivilisert.
Eigentleg er det nedslåande. Samtalen om ulv tar nesten form av ein krig – i alle fall ein kulturkrig. For det er vanskeleg å redusere konfliktnivået utan som del av den sterke oppblomstringa av sentrum versus periferi i norsk politikk: Den stikk djupt, og har både i Norge og Europa opplevd ei oppblomstring dei seinare åra, særleg som ein kombinasjon av økonomiske saker og kulturelle konfliktlinjer. Ulvedebatten er reell nok, men den nesten hatske ordbruken og den valdsame mobiliseringskrafta er etter mitt syn uttrykk for at debatten er offer for større og tøffare konfliktar. Og om det er rett, må kanskje debatten ut av sitt vante mønster og inn i ein ny type samtale og nye tiltak?
WWF har lenge tala om og fått gjennom forslag til konfliktdempande tiltak i ulvesaka, som at kommunar i ulvesona kan søke om økonomisk støtte til tiltak kor rovdyra faktisk gjev inntekter til fellesskapet. Liknande blir gjort andre steder i verda, mellom anna i et mangeårig program som vi har bidrege til i det afrikanske landet Namibia. På nittitalet ga den namibiske regjeringa lokalbefolkningar retten til sjølv å forvalte dei ville dyrebestandane og tene pengar på berekraftig jakt, foto-safariar og anna turisme. I 2015 generera dette om lag 65 millionar kroner i inntekter for 82 lokalsamfunn! Og trua dyrearter som løver, elefantar, elgantiloper og sjiraffar har auka i mengd. Namibiske bønder har òg teke i bruk gjetarhundar, og i Kenya blir det satt opp solcelledrivne lys på innhegningar kor beitedyr held til om natta. Det skremmer bort rovdyra.
Nærare oss er det europeiske land som har hatt rovdyr kontinuerleg – som dei baltiske statane, Romania og Kroatia. Der er det større aksept for det å skulle leve side om side med rovdyr. Dei største konfliktane oppstår helst i land kor rovdyra har vore utrydda og kor dei er på veg til å etablera seg att. I mange av desse landa står konfliktdempande tiltak sentralt, for eksempel ulveturisme. Dette er ei næring som har vekse fram dei siste tiåra samtidig som ulven har komen tilbake mange steder, mellom anna veks det fram stadig nye selskap i Europa som tilbyr sporingsturar for ulv. I Finland gjev fotosafari av store rovdyr – som jerv, bjørn, gaupe og kongeørn i tillegg til ulv – inntekter på rundt 30 millionar kroner og sørgjer for 105 arbeidsplassar. I Sverige gjer Wild Sweden stor suksess med safariturar som inkluderer gaupeekspedisjonar, ulvesporingsturar med ulvehyl, og fotosafari med brunbjørn.
Slike historier, og erfaring med gode løysingar i andre europeiske land, blir nå delt gjennom prosjektet LIFE EuroLargeCarnivores, kor WWF er med. Representantar frå forvaltning, beitenæring og miljøorganisasjonar i 16 land møtes i dette arbeidet, som skal gå over fire år. Målet er å dele kunnskap og praktiske løysingar som gjer det mogleg for europeiske land å ta vare på rovdyra sine samtidig som det blir teke omsyn til menneska som lever side om side med dei.
Eg trur Norge treng både ein anna type samtale og nye typar tiltak for å kome vidare i forvaltninga av rovvilt. Det offisielle målet – at vi både skal ha levedyktige bestandar av rovvilt og gode vilkår for å drive med beitenæring – har brei støtte. Det verkar berre ikkje slik. I FN si handbok for fredsmekling heiter det at eit felles ståsted kor det å lytte med opent sinn og ha ein respektfull dialog står heilt sentralt. Ikkje dumt.
