Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Debatt
Gjeninnføring av ulv i Norge
av Asbjørn Sollien
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
GJENINNFØRING AV ULV I NORGE
av Asbjørn Sollien
Jeg leste med stor interesse Bjørn Mårnes' debattinnlegg om hva som er viktig med ulv, og det stimulerte meg til å skrive noen kommentarer.
Initiativet til gjeninnføring av ulv i Norge ble unnfanget og utkrystalliserte seg veldig raskt i min egen generasjon av universitetsstudenter. Det var veldig få av oss på den tida, så jeg kjenner svært godt de som brant for gjeninnføring av store predatorer.
Noe som kanskje kan komme som en overraskelse på de som er involvert i denne problematikken i dag, er at selv om han var den ensomme initiativtageren til dagens ulveforskning, så var ikke Petter Wabakken en av dem.
Erkjennelsen av at jeg var en integrert del av miljøet som startet det hele, gjør at jeg ser på de som er involvert på vernesiden i dag som historieløs ungdom, akkurat som jeg selv var historieløs ungdom da prosessen var på embryo-stadiet, helt til jeg som 29-åring trakk meg ut for godt. Det som gjør bildet en hel del mer problematisk i dag er at den historieløse ungdommen har tilgang til et voldsomt propagandaapparat som Internett og TV - og til og med høringer i forskjellige stortingskomiteer - noe som hadde vært uhørt for 40 år siden.
Den største forskjellen mellom de som brant for ulv, og meg, var antagelig at jeg var født og oppvokst på landsbygda, i det som senere ble en del av Ulvesona, min bestefar drev et småbruk, min far var selvstendig næringsdrivende og jeg etterhvert ble det samme. Det gir et radikalt forskjellig syn på livets realiteter fra de som er oppvokst i en by, har beveget seg fra skole til skole gjennom hele livet, og så kanskje ender opp med å arbeide på en skole, og få lønninga automatisk og regelmessig skutt inn på bankkontoen.
Det er her mye av det kontroversielle sammenstøtet skjer - mellom unge folk uten bakkeontakt og tankegodset godt forankret i boklært filosofi og de som må legge to pinner i kors 24 timer i døgnet for å få det økonomiske regnestykket til å gå opp.
Alt dette tilside - jeg la også merke til Christian Steels kommentar om de store naturopplevelsene og kadavermosen. Det blir ikke noen naturopplevelse med ulv, uten at det er ved en ren tilfeldighet, som kan sammelignes med å vinne lotto, eller ved å legge ut åte. I ulveforskningens spede ungdom sporet Petter ulv hundrevis på hundrevis på hundrevis av kilometer uten å se annet enn nettopp det - sporet. Han hadde til og med et tilfelle av at ulven hadde sirklet rundt en kolle for å riste ham av, og så gått tilbake i sitt eget spor.
For å legge argumentet om kadavermosene dødt, så er det såvidt meg bekjent bare 5 arter av disse i Norge, ingen av dem avhengige av ulvens herjinger. Uten at jeg har spesiell tillit til kalkulasjoner av størrelser på fuglepopulasjoner over større geografiske områder, så mener svenskene at det er i størrelsesorden 500 millioner fugler i Sverige etter hekkesesongen. 300 millioner dør i løpet av første leveår. Når vi i tillegg vet at kadavermosenes sporer spres med fluer fra kadaver til kadaver, og kalkulerer inn den enorme mengden med smågnagere som må omkomme hvert år, er disse mosenes framtid neppe truet. Faktaene om disse mosene er forøvrig ført i pennen av Olav Gjærevoll, tidligere miljøvernminister og professor ved Universitetet i Trondheim. Han var min botanikklærer og etterlot seg en stor og høyt verdsatt, vitenskapelig produksjon, så jeg lener mot at hans uttalelser er troverdige.
Det er korrekt at Norge ikke er et villmarksland, iallfall ikke på Østlandet. Allerede for 45 år siden studerte jeg 1:50 000-kartene over Grue Finnskog i forbindelse med prosjekter vi drev på med, samtidig som jeg trålet skogene på kryss og tvers. Nettet av skogsbilveier var så tett at en kunne spytte fra en, til den neste.
Kanskje er dette beklagelig, men likevel er det et faktum. Det er i denne sammenheng jeg snakker om historieløshet. Om vi liker det eller ei, så er det historisk sett slik at økosystemet på Østlandet har - gjennom menneskelig eller annen påvirkning - utviklet seg til det vi så i 1970- og 1980-årene - et jordbrukslandskap med en strømlinjeformet skogsdrift og en nyttig forvaltning av elgstammen - forøvrig det eneste viltforvaltningstiltaket jeg har sett til dags dato der forskernes prognoser samsvarte med praktiske resultater og kunne utnyttes til å skape reelle verdier.
At denne utviklinga i det Østnorske økosystemet skjedde delvis som resultat av elimineringa av store predatorer får nå tidligere generasjoner ta sitt rettmessige ansvar for. Vi som er her idag, er her som et resultat av deres initiativer, og det er poengløst - og ikke minst ødeleggende - å gå inn og gjenskape prosessen i håp om å oppnå et annet resultat.
Det er også korrekt at det er en myte at dyras helsetilstand blir bedre ved tilstedeværelse av ulv, en myte som oppsto ved gjeninnføringa av ulv i Yellowstone Nasjonalpark i 1995. Ulven ble gjeninnført blant annet fordi det var en oppfatning at elkpopulasjonen var ute av kontroll og overbeitet ospeskogen, som følge av at ulven var borte. Ved gjeninnføring ville en naturlig, "trofisk kaskade" finne sted, der alt ville rette seg igjen med en predator på toppen av næringskjeden, med alle gunstige innvirkninger dette ville ha både på planter, fugler og dyr. I løpet av de neste 20 åra eller så sank elkpopulasjonen med titusenvis av individer.
Først må en spørre seg: Hvorfor ble ulven EGENTLIG gjeninnført? Svaret er: På grunn av en kombinasjon av historieløshet og miljøverngrupper, IGJEN. Det hadde nemlig aldri vært noe problem med kontrollen av elk. Som Mårnes nevner hadde det blitt oppnådd med intensivert jakt, allerede så tidlig som i 1960-årene. Da klaget de lokale jegerne over at det ikke fantes elk, og Kongressen truet parken med å kutte bevilgningene, hvis de ikke lot bestanden vokse! DERETTER ble skogen igjen overbeitet, og SÅ ble ulven gjenutsatt som følge av press fra historieløse vernere og "forskere" med teorier om trofiske kaskader.
Hvorfor falt så elkpopulasjonen dramatisk etter gjeninnføringa av ulv? Av helt andre årsaker: 60% av kalvetapet ble tilskrevet bjørn, som hadde lagt om kostholdet. Bare 15% ble tilskrevet ulv. Dessuten ødela tørkesomre beitene for kuene, noe som førte til en nedgang i kalveproduksjonen.
Et siste spørsmål er: Hvorfor vil vi lytte til en anonym, amerikansk forsker ved navn Arthur Middleton? Kanskje fordi han er den med desidert mest erfaring med forskning på ulv og elk i Yellowstone Nasjonalpark. Og hva sier han? Han sier at etter 100 år uten ulv er det for sent å "restaurere" økosystemet. Forandringene er for store.
Den mest interessante uttalelsen hans er imidlertid denne (min oversettelse): "Det er bare ett problem med historia om ulven som skaper av en trofisk kaskade i Yellowstone. Den er ikke sann. Kanskje den aller største faren med å fortelle denne historia er tap av troverdighet for de forskere og miljøverngrupper som forteller den."
- Asbjørn Sollien, 29. mai 2018
Professor Middleton slipper ut en ulv i Yellowstone etter å ha utstyrt den med GPS-krage for å studere elg-ulv interaksjoner. Foto: Ron Blanchard
