Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Debatt
En ikke-sak for mediene?
Norske spesialstyrker opererte inne i Syria fra mai 2017 til februar 2018.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Det skapte forbausende lite oppmerksomhet at norske tropper i flere måneder fra 2017–2018 befant seg på bakken i Syria. Dette burde normalt vært en stor nyhetssak, men norske medier var forbausende stille. En rekke nærgående spørsmål burde vært stilt til den politiske ledelsen. Hvorfor er de der, hvem kjemper de for, hvem kjemper de mot. Og ikke minst: Er dette nærværet i tråd med folkeretten?
De som følger med på internasjonale nettsteder kunne lese at norske spesialstyrker den 20. mai 2017 krysset grensen fra Jordan inn i Syria ved an Taf, nær den jordanske grensen. I en bacheloroppgave i journalistikk har Ida Bing undersøkt hvordan norske medier dekket dette nærværet. Her vil vi presentere de viktigste funnene.
I et intervju med NTB 5. september 2014, sa Erna Solberg at det var uaktuelt for norske styrker å delta i kamper i Syria. Snaut en måned senere ble det kjent at den utvidete utenriks- og konstitusjonskomiteen likevel hadde vedtatt å åpne for norsk militær deltagelse. Vi kan bare spekulere på hva slags press norske politikere har vært utsatt for fra USA for å gjennomføre denne kuvendingen. Borgerkrigen i Syria startet som et politisk opprør mot president Bashar al-Assads brutale regime i 2011. Det var knyttet håp til at en demokratisk opposisjon skulle vinne fram. Nå vet vi at det snarere var islamistiske opprørere som vant fram. Etter at terrororganisasjonen IS i en periode behersket store deler av Syria ser vi nå et fragmentert land. Etter stormakstinnblanding både fra Russland og USA, ser det ut til at Assad-regimet er i ferd med å gjenvinne kontrollen. Spørsmålet er så hva norske styrker skulle bidra med i dette vepsebolet. USA lanserte kampanjen Operation Inherent Resolve for å drive ut IS og sikre sine egne geopolitiske interesser i regionen. Det folkerettslige problemet for Norge er at denne aksjonen ikke hadde noe FN-mandat. Norge har diplomatiske forbindelser med Assad-regimet og har samtidig støttet og deltatt i væpnede aksjoner som Assad-regimet selv oppfatter som fiendtlige handlinger. En normal tolkning av internasjonal rett er at Norge dermed bryter folkeretten. I et notat fra UD, der det henvises til FNs sikkerhetsråds resolusjon 2249, går det fram at norske myndigheter mener at denne gir hjemmel til å kjempe mot IS i Irak og Syria etter prinsippet om selvforsvar. I Irak inviterte den irakiske regjeringen de norske styrkene. I Syria protesterte Assad-regimene mot de norske styrkenes nævær. Det er en viktig forskjell. Belinda Rudsengen har i en masteroppgave om Syria-krigen dokumentert at norske medier er dårlige til å håndtere slike komplekse folkerettslige spørsmål. Folkerettseksperter som professor Geir Ulfstein er helt klar på at norske styrker som krysser grensen fra Jordan til Syria bryter folkeretten.
Problemstillingen som ble belyst i den omtalte oppgaven var: Hvordan omtalte norsk presse de norske styrkenes nærvær i Syria? Undersøkelsesperioden dekket perioden fra da styrkene gikk inn 20. mai 2017 til 18. februar 2018. Ved relevante søkeord i databasen Retriever ble det identifisert 59 artikler som var relevant for problemstillingen. Av disse var det 22 som direkte omtalte de norske styrkene. I utgangspunktet må det sies å være et lavt tall om en så viktig og kontroversiell hendelse for norsk utenrikspolitikk. Halvparten av artiklene var kritiske med begrunnelse i folkeretten. Tre viste ulik grad av støtte og 19 var nøytrale. Kun fire av artiklene hadde folkeretten som hovedtema, og underbygger dermed tidligere forskning som viser at norske medier har en lite prinsipiell dekning av Norges krigføring i utlandet.
Siden Syria-opprøret skjedde i kjølvannet av krigen i Libya ble det også undersøkt om avisene så en sammenheng mellom krigen i Libya, der Norge deltok aktivt i bombingen, og opprøret i Syria. Et mindretall av artiklene (20 prosent) nevnte en slik sammenheng, men det store flertallet berørte det ikke. 60 prosent av artiklene var nyhetsartikler og resten var meningsbærende artikler som kronikker og leserbrev. Ett av funnene fra undersøkelsen er at det i større grad foregår kritiske refleksjoner i de meningsbærende artiklene, som redaksjonelle kommentarer og leserbrev. Den dagen norske soldater krysset grensen, var det bare én nyhetsartikkel som omtalte dette. Dette må sies å være et oppsiktsvekkende lavt tall. I det store flertall av de sakene som nevner de norske styrkene, er dette ikke et hovedtema. Ofte nevnes det i forbifarten, for eksempel i omtalen av Sotsji-konferansen i Russland. En viktig grunn til liten omtale er selvsagt at det var stor grad av hemmelighold rundt operasjonen. Men nettopp fordi operasjonen var kontroversiell folkerettslig bør det diskuteres om ikke politikerne som blir informert om slike operasjoner i større grad bør løfte dette fram i offentligheten. Hvis vi leser Godal-utvalgets rapport som oppsummerer det norske militære nærværet i Afghanistan fra 2001, så er det nettopp manglende debatt og konsensus i sikkerhetspolitikken som har vært problemet. Utvalget etterlyser i ettertid en manglende opplyst offentlig samtale om grunnlaget for og forutsetningen for en norsk krigsdeltagelse i Afghanistan over en tiårsperiode. Det blir spennende å se hva den kommende Libya-utredningen under ledelse av Jan Petersen sier om mangel på debatt rundt beslutningen om at Norge skulle delta i bombingen.
Vi kan slå fast at omtalen av de norske styrkene i liten grad har gitt publikum grunnleggende fakta om hva de norske styrkene har vært med på. Hvis Norges militære bidrag underkommuniseres, hva gjør det med forankringen og legitimiteten styrkene har? I perioden etter vår undersøkelsesperiode har det blant annet i Klassekampen kommet fram at de norske soldatene i praksis har vært støttespillere for islamistiske grupper som også kjemper mot Assad-regimet. Er ikke dette et tema som hadde fortjent mer oppmerksomhet?
