Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Debatt
Bomkrigen
Jens Stoltenbergs hovedoppgave skaper bomkriger.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Stavanger er i opprør. Verdens nest største oljemesse, ONS, har akkurat gått av stabelen, og Viking har akkurat tapt for Sandnes Ulf, men det er ikke det som opprører og engasjerer folk denne gangen. Det er den store bomkrigen. Det er mange år siden byen vokste langt utover grensene sine, kommunene nord og sør for byen har for lengst blitt bosted for titusener av familier som har arbeid, skole, velferds og kulturtilbudet sitt innafor bygrensen. Folk reiser på kryss og tvers for å frakte seg sjøl, unger og varer og de aller fleste reisene skjer med bil. Nå skal det settes opp nye bomstasjoner på hele Nordjæren, bommer som skal finansiere en massiv satsing på sykkel, buss og bilveier. Mest de to førstnevnte. Planene er godkjent av så vel kommune, fylke og stat, i noe som, om man regner opp de partiene som sitter i regjering, fylkesting og de lokale kommunestyrene, fort kunne sett ut som en brei tverrpolitisk enighet. Det er bare ett problem. Befolkningen, de som skal passere bommene, og som i dag ikke har noe reelt alternativ til bilen i sin daglige logistikk, er ikke en del av denne enigheten. De tre representantene folkeaksjonen mot bompenger fikk i kommunevalget i Stavanger sist, viste seg å bare være en forsmak.
Aksjonsgruppa mot bompenger i Sandnes og Stavanger har i dag 67.000 medlemmer. Bybrua i Stavanger blei sperra av aksjonister. Politikere og ansatte i bomselskapet blir utsatt for trusler så alvorlige at politiet ser seg nødt til å beskytte politiske møter. Og de politikerne som kan, flykter så langt bort fra bompengefanene de klarer.
Det er lett å gjøre poenger på denne saken. Frp har som alltid gått til valg mot skatter og avgifter, og har i regjering sett seg nødt til å bli bompengepartiet over alle for å finansiere Ketil Solvik Olsens ambisjoner. Motstand mot bomringer kommer alltid før de åpner, men forsvinner, i alle fall fra offentligheten, kort tid etter. Det er ikke så lenge siden rasende aksjonister tuta mot bomstasjonene som finansierte Rennfast utbyggingen nord for Stavanger. De stasjonene endte på riksantikvarens forslag til kulturminner noen år seinere. Og ikke minst blir kampene om bompenger en kamp for eller imot bilen. I Oslo har Miljøpartiet de grønnes byråd Lan Marie Nguyen Berg blitt skyteskive for en motbydelig hetskampanje fra ivrige bilentusiaster med «kommunikasjonsrådgiveren» Jarle Aabø i spissen.
Etter å ha vært hjemme i Stavanger i noen dager denne uka, er jeg helt sikker på at ikke noe av dette er nok til å forklare det enorme raseriet bompengene i Stavanger og andre norske byer skaper. Det er i klimaendringene og elbilens tid ikke mulig å bygge noen folkebevegelse til forsvar for bilen som sådan. Folk tilbringer altfor mye tid i bilkø og i dårlig byluft til å ville slåss for retten til ikke å ta buss, bane eller trikk. Problemet i Stavanger er at det ikke finnes noen bane eller trikk, og knapt nok busser til å erstatte bilene. Folk må kjøre bil, rushtidsavgift eller ei. Og når prisen for bilkjøringa kan ende på 30.000 kroner i året, sjøl med rabatt, så trenger man ikke kalkulator for å skjønne raseriet. For Høyres velgere i villaene på Eiganes er beløpet og behovet til å leve med. For Arbeiderpartiet og Frps velgere, og alle som bor i de store byggefeltene med rekkehus og lavblokker rundt på Nord-Jæren, er det ikke det. Det er lett å forstå at politikere fra begge disse partier nå motarbeider bomringen som best de kan. Men skal man forstå hvorfor de i første omgang gikk inn for dette, hvordan den tverrpolitiske enigheten om bomfinansiert veiutbygging blei til, må man til Jens Stoltenbergs hovedoppgave, første gang publisert av Statistisk sentralbyrå i 1985.
Den unge Stoltenberg la i den oppgaven premissene for det som seinere har blitt linja i forvaltningen av den norske oljeformuen. Kort fortalt går det ut på at et land som får store statsinntekter gjennom eksport av industriprodukter og råvarer, for å forhindre for stor inflasjon og lønnsvekst ikke må bruke disse inntektene innenlands. Da Stoltenberg seinere blei finansminister satte han tankene ut i livet gjennom oppbygginga av oljefondet og den tilhørende handlingsregelen.
Dette prinsippet er lett å forstå, og samtlige partier i regjering de siste 25 årene har mer eller mindre frivillig sluttet seg til det. Å bruke oljeinntektene til fulle på drift av velferdsstaten vil ikke bare tømme kassa, men også gjøre både arbeidsplasser og budsjetter ekstremt sårbare. Det som er mye vanskelige å akseptere, er at inntektene ikke kan brukes til finansiere infrastruktur enten det er vei, jernbane eller kollektivfelt det er snakk om. I stedet investeres milliardene i aksjer verden over, og går, blant mye annet, paradoksalt nok til veibygging i Tyskland.
Jeg tror vi driter oss ut om vi som ønsker å få bilbruken i byene ned, tror at bompengene er vårt beste våpen. Familier som kjører ungene på trening eller til barnehage på Nord-Jæren er ikke forurensere som skal betale for ugjerningene sine. De er helt vanlige folk som prøver å få hverdagen til å henge sammen. Stavanger trenger en massiv utbygging av kollektivtransport og tilrettelegging for sykkel. Norge trenger bedre veier. Og vi trenger langt flere og bedre jernbanelinjer. Men det finnes andre måter å finansiere utbyggingene på. Oljefondet er ett, men om disse pengene fortsatt er så giftige at stortingsflertallet ikke vil bruke dem til innenlands infrastruktur, finnes det et annet redskap i verktøykassa som ikke slår like sosialt skeivt ut, og det er å øke skattenivået. Dessverre har de samme politikerne som tilber handlingsregelen, også bestemt seg for at å øke skattene enten er moralsk forkastelig eller politisk umulig. Og dermed ender de i bomkrig med sine egne velgere.
