Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Debatt
I anledning dagen
Noen ganger skal man ikke gratulere jubilanter.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
«Det er en ære å få være her og feire deg, det er på tide.
Dessverre er det verre å være ærlig når jeg sier det.
Det er så mye om deg som alt er sagt,
men alt er liksom fylt med litt for lite og litt for gal forakt.»
Med disse ordene gratulerte de politiske rapperne Gatas Parlament Israel med 60-årsdagen i 2008. Ti år etter er det enda vanskeligere å ønske til lykke på dagen. Til det er Israels «bursdag» på mandag for manges tragedie. Dagen etter Israels dag 14. mai, markerer palestinerne «al-nakba». Katastrofen.
Anledningene til å markere runde årstall hoper seg opp med tida. Men jubileer skal man ikke kimse av. De er gode milepæler å stoppe opp ved. Til høsten er det 100 år siden første verdenskrigs slutt. På mandag kan altså staten Israel markere sine første 70 år. De to henger sammen.
I 1916 begynte franskmenn og briter å planlegge for tida etter «The Great War», hva de skulle gjøre med krigsbyttet. Tyrkerne i Det osmanske riket var svake, og seier i Midtøsten var mer enn sannsynlig for de allierte. To mann fikk i oppdrag å planlegge for et Midtøsten under fransk-britisk kontroll.
Vilkårlige grenser ble streket opp i sand. Hastig, tilfeldig og på arrogant avstand stykket de opp Midtøsten. Den nordlige delen (Syria, Libanon, Nord-Irak og det sørlige Tyrkia) gikk til Paris, den sørlige (Palestina, Jordan og Sør-Irak) til London. Shake hands. And shut up.
Først måtte krigen vinnes. Araberne ble lovet selvstyre og frihet etter århundrer under osmansk styre mot at de gjorde væpnet opprør. I 1917, da krigen i Europa gikk katastrofalt dårlig for de allierte, og britene trengte de sterke jødiske kreftene til å påvirke Russland og USA, innrømmet de sionistenes ønske om et eget jødisk land i Midtøsten. Noen titalls ord i den såkalte Balfour-erklæringen, etter den britiske utenriksministeren Arthur Balfour, lovet jødene plass i Palestina. Riktig nok med en setning om at dette ikke måtte skje på bekostning av rettighetene til de ikke-jødiske innbyggerne som allerede var der. Det var uansett startskuddet for grunnleggelsen av den jødiske landsbyen Balfouria sør for Nasaret og en masseinnvandring av jøder til det britiske protektoratet. Bare i 1925 kom det nesten 35.000 jøder til området. Siden har det naturlig nok vært bråk.
Det ble fort klart at britenes og Folkeforbundets ambisjon om fredelig sameksistens var umulig. Og i 1928 oppsummerte den britiske guvernøren sir John Chancellor at Balfour-erklæringen var en «kolossal blunder». En oppfatning som raskt etablerte seg i det internasjonale samfunnet. Men nazistenes galskap fra 1933 og overgrepene mot Europas jøder endret alt. Viljen til å bøte på denne ufattelige tragedien, var stor. I 1947 delte FN Palestina i to, til den innfødte majoriteten av araberes protester. Det er grunn til å feire at jødene fikk sitt hjem, sin stat, sin borg. Europa føltes selvsagt ikke trygt etter Holocaust. Men én rett har utløst en større urett. Mot dem som allerede bodde i Palestina. Og som hadde bodd der i århundrer.
I krigen som fulgte etter erklæringen av Israels selvstendighet 14. mai 1948, ble 700.000 palestinere fordrevet fra sine hjem. 500 landsbyer ble jevnet med jorden. Det nye Israel la etter 1948-krigen under seg langt større landområder enn det FN hadde sagt ja til. I dag er likevel de 77 prosentene av Palestina som utgjør Israel det som er folkerettslig akseptert. Nye kriger fulgte, nye prosent ble okkupert, og nye hundretusener av palestinere mistet sine hjem. Fem millioner palestinere er i dag etterkommere av folk som måtte forlate sine marker og landsbyer i 1948 og 1967. Det er fem millioner sår som ikke gror. I dag bor det 750.000 bosettere ulovlig på palestinsk jord på Vestbredden. Oppfordret og finansiert av den israelske staten. På 90-tallet ble det påbegynt en mur som skal stenge palestinerne ute. Men som kanskje mest av alt stenger israelerne inne. FN har definert Israel som en apartheidstat der palestinere systematisk undertrykkes. Israelsk journalistikks største mentor, den liberale kommentatoren i Haaretz, Gideon Levy, har gjennom et langt liv kritisert israelsk politikk. For det er han hatet. Han oppsummerer glidningen mot høyre i Israels nasjonalistsiske selvforståelse når han skriver «å behandle palestinere som offer og overgrepene de er utsatt for som kriminelle handlinger, blir sett på som forrædersk».
Göran Rosenberg, den svenske forfatteren og journalisten, selv barn av Auschwitz-overlevere, skrev i 1996 boka «Israel – det förlorade landet». En personlig beretning om en jødes skuffelse over hva Israel har blitt. I fjor sommer, 21 år etter, skrev han i Expressen: «Da jeg vokste opp på 1950- og 60-tall var Israel virkeliggjøringen av vårt tids sosiale utopi, det mirakuløse svaret på jødeutryddelsen». «Israel var ikke tenkt å bli som dette. En etnisk-jødisk okkupasjonsmakt». Skuffelse er blitt til resignasjon.
70-årsdager innbyr ikke til å snakke om framtida. Refleksjon over Israels vei videre, er som å tenke på universets uendelighet. Det svartner for et normalt sinn. Tragedien er at det nå ikke lenger fins mennesker som har opplevd noe annet enn konflikt. Demoniseringen fra begge sider blir verre. Generasjon etter generasjon oppdras til hat. Skyttergravene graves dypere for hvert år. Den opplyste, presumptive rettsstaten Israel bærer det fulle ansvaret. Og dessverre er det sånn med jubilanter at personlighetstrekkene bare blir sterkere med årene. Fordommene flere. Verdensbildet sementeres. Smidigheten mindre. Selvbildet sterkere og påståeligheten større. Evnen til forandring forsvinner. Om ti år er Israel 80. Alderdommen kan bli smertefull.
Donald Trumps bursdagspresang, en ny amerikansk ambassade i Jerusalem som åpnes mandag og brudd med Iran, er en bombe i glanset papir.
