Norge knuste Italia 3-0
Antonio Nusa kom til samling med lite kamptrening, men han var banens gigant da Norge bød publikum på en sjelden festkveld og slo Italia 3-0.
Nusa gjorde ypperlig forarbeid til Alexander Sørloths tidlige ledermål, scoret et mål for minneboka da han doblet ledelsen og skremte italienerne i den grad at de glemte å passe ordentlig på Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland da de samarbeidet om 3-0-målet rett før pause.
De norske gikk til angrep på et kvart århundres sluttspilltørke, og i øsregn på et fullsatt Ullevaal ble italienerne skylt overende av en norsk suksessbølge vi ikke har sett siden Drillo-tiden. Nusa var den aller beste og fikk stående applaus da han ble byttet ut kvarteret før slutt.
(NTB)
– Minst 38 palestinere drept
Minst 38 palestinere er drept i israelske angrep så langt fredag, ifølge redningsmannskaper på Gazastripen.
Angrepene fortsatte mens palestinske muslimer i likhet med trosfeller verden over markerte starten på id al-adha, også kjent som den store id eller offerfesten.
Talsperson Mohammed al-Mughayyir i Gazas sivilforsvar opplyser at minst 38 mennesker er drept i ulike israelske angrep siden morgengry. I Jabalia nord i Gaza ble elleve mennesker drept i ett eneste angrep, ifølge Mughayyir.
Forbyr anonyme parti-gaver
Fremskrittspartiet (Frp) er det eneste partiet i kommunalkomiteen på Stortinget som ikke vil forby anonyme pengegaver til politiske partier.
Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen ble offentliggjort fredag. Med unntak av Frp er partiene i komiteen samlet rundt innstillingen om å forby anonyme pengegaver, slik regjeringen har foreslått.
Dermed tyder alt på at lovendringen snart blir vedtatt av Stortinget. Etter planen skjer voteringen neste uke.
– Folk må ha tillit til demokratiet. Derfor er det så viktig at Stortingets flertall nå går inn for å vedta regjeringens forslag til endringer i partiloven, slik at alle som står bak finansiering av politiske partier, må rapporteres, sier komiteens leder Sverre Myrli (Ap) til Aftenposten.
Frp er ifølge avisa det eneste partiet som tidligere har akseptert å motta anonym pengestøtte. Det dreier seg om støtte fra organisasjonen Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV), som ikke vil oppgi hvem som står bak pengegaven de har videreformidlet til Frp.
Ifølge Aftenposten ønsker ikke Frp å svare direkte på om de vil fortsette å motta slik støtte fram til det nye forbudet trer i kraft.
– Frp tar imot alle bidrag som er i tråd med de til enhver tid gjeldende regler. Bidrag rapporteres til partifinansiering.no i tråd med regelverket, skriver partiets assisterende generalsekretær Helge Fossum.
Myrli sier han er overrasket over at Frp går imot den foreslåtte endringen av partiloven.
(NTB)
Trump vil avvikle departement
Trump-administrasjonen ber høyesterett la dem fortsette med Donald Trumps planlagte avvikling av utdanningsdepartementet.
Justisdepartementet ba fredag høyesterett om å oppheve en kjennelse fra en lokal dommer som pålegger administrasjonen å ta inn igjen 1400 ansatte i departementet som er avskjediget.
Justisdepartementet sier at dommer Myong Joun i Boston gikk utover sin myndighet da han i forrige måned reverserte avskjedigelsene og satte planen om avvikling av departementet på pause.
Jouns kjennelser har i praksis blokkert et av Trumps viktigste løfter og dermed stanset ambisjonen om å stenge ned departementet.
Utdanningsdepartement har overoppsyn med USAs 100.000 offentlige og 34.000 private skoler, selv om mesteparten av finansieringen av skolene er delstatenes ansvar. Departementet står blant annet for stipender, tilskudd til spesialundervisning og studielån til millioner av studenter.
(NTB)
Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Debatt
Samfunnsnyttige okkupanter
Husokkupasjon er en viktig sosial funksjon for by og utvikling.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
For mange frembringer nok ordet husokkupasjon bildet av Berlin, Amsterdam, København og kanskje Oslo på 1980-tallet, med kranglete og rotløse alternative mennesker med hanekam og nagler, som med et fyrig engasjement for vegetarmat, miljøvern og gatekamper febrilsk tviholder på kampen for en alternativ livsstil i et hjem de ikke selv har krav på. Men den ungdommen som på 80-tallet tok del i de etter hvert mange husokkupasjonene vi fikk i flere norske byer utover tiåret, var ikke bare mennesker på leting etter enhver mulighet som bød seg for å kaste brostein mot politiet. De var ungdom som utenfor samfunnet og de tradisjonelle ungdomsmiljøene tok saken i egne hender. De gikk arbeidsløse og boligkrisen herjet med over 7000 i kø på kommunenes boliglister. I 1981 okkuperte da også 200 ungdom en falleferdig rønne i Skippergata med tre krav: Et sted å bo, jobb og selvstyrt aktivitetshus for ungdom. Dette ga konkrete resultater, i form av aktivitetshus og bo- og arbeidstilbud for unge og vanskeligstilte. Mangel på bolig, livsrom og tilfluktssted for ressurssvake grupper er fremdeles aktuelt i dagens trange og dyre boligmarked som på 80-tallet.
Fra utrivelig parkungdom til husokkupant
Nisseberget i Slottsparken hadde siden de første plensliterne fant sammen sommeren 1966 blitt en arena for alternativ kultur og rus, og parken ble etter hvert et sentralt vankested for store ungdomsgrupper til hodebry og fortvilelse for ordensmaktene, kongen, parkansatte og forbipasserende. Parkungdommen var uønsket i bybildet og politiet gjennomførte flere store ryddinger av parken, på lik linje med det kjeppjagde og spredte åpne rusmiljøet konsentrert rundt Brugata, Storgata, Vaterland og Akerselva i dag. Fra 1978 til 1984 opplevde Oslo uro og opptøyer blant unge i forbindelse med natt til første mai og politiets brutale jakt på de som oppholdt seg i parken. Økt nærvær fra politiet førte til basketak, bøtelegging og arrestasjoner hvor det toppet seg natt til første 1981, da politi med hest, gass og køller troppet opp og 240 ungdom ble arrestert og bøtelagt til en sammenlagt sum av over en halv million kroner. Året før hadde politiet opprettet Uropatruljen for å benytte den mot nettopp rusmiljøet og uro blant unge i forbindelse opptøyene i byen.
Som et resultat av den brutale mainatta oppsto støtteorganisasjonen Ung-Mob (Ungdomsgruppa mot bøteterror) den følgende sommeren. Under en pressekonferanse i Slottsparken satte de lys på arbeids- og boligmangel blant unge, politivold, rusmiljøet og behovet for et ungdomshus, og under konserten «Opprørsrock mot valghysteri» mobiliserte de et stort antall ungdom. Med 80-tallet preget av sosial uro og opprør i Europa lot Ung-Mob seg inspirere av okkuperende ungdom i Berlin, Zürich og Amsterdam, og det ble besluttet å stille krav om selvstendig aktivitetshus for ungdommen, et krav som hadde vært stilt i 20 år i Oslo. Oktober 1981 okkuperte da også over 200 ungdom den tomme gården i Skippergata. Den hadde da stått ubrukt i 30 år.
En katalysator
Til tross for å være i elendig stand, og revet kun etter et halvt års okkupasjon i januar 1982, ga Skippergata resultater og ringvirkninger i flere norske byer. Tromsø, Trondheim, Bergen, Haugesund og Stavanger opplevde husokkupasjoner fra initiativrik ungdom på leting etter arbeid og bo- og livsrom i tida etter. Medias framstillinger av ungdommen som bråkmakere og pøbler, samt brutalitet og voldsbruk fra politiet, økte oppmerksomheten rundt okkupasjonen og sosiale problemer knyttet til ungdom kom etter hvert på dagsordenen. Samfunnet rundt fikk øynene opp for vanskeligstilte uten bolig og jobb, samtidig som flere ungdom så mulighet til å skaffe seg bolig litt utenom det vanlige. Antall husokkupasjoner økte på 80-tallet og resulterte i at kommunen og politikerne foretok forhandlinger med okkupantene. Skippergata kartla derfor situasjonen for utsatt ungdom, ikke bare i Oslo, men hele landet. Ungdommens krav ble også delvis møtt. De tre kravene: et sted å bo, et sted å jobbe og et sted å være, ble til Ungbo, Ungjobb og Blitz, hvorav flere, men langt fra alle, fikk individuell bolig- og jobbhjelp på mer permanent basis.
Skippergataokkupasjonen viser hvordan direkte kollektive krav og det å ta saken i egne hender kunne gi resultater, og eksemplene er flere. I 1988 reddet husokkupanter to verneverdige sveitservillaer i Kruses gate på Frogner som eieren Selvaagbygg hadde latt stå til forfall for å oppgradere til kontorer. Her var kultursenteret Volapük, et viktig forum for kunst, litteratur og kultur, i 11 år før Selvaag foreslo en oppussing for byantikvaren. I 2001 måtte Volapük ut og fikk ikke noe nytt sted å være.
Et annet eksempel er det byøkologiske bokollektivet Brakkebygrenda i Gamlebyen. Vi har aldri hatt et Christiania som i København, men sammen er de to eksempler på stedsuttrykk som for det meste ikke er å finne i storbyer i Nord-Europa: en uformell, selvetablert (vogn)landsby med kollektivisme, allmøter og deling. I 2014 ble okkupantene fjernet og Brakkebygrenda historie. Christiania står òg i fare for å gå tapt for boligutvikling.
Lite rom for sosiale eksperimenter
Kamper for alternativ livsstil og bruk av tomme hus blir kriminalisert og de fleste fortellingene om norske husokkupasjoner har endt i razzia, utkastelser, bøter og arrestasjoner. Vi fikk aldri et Kreuzberg eller Nørrebro i Oslo. Husokkupasjon er samfunnsnyttig og kan blant annet føre til god gjenbruk av historiske bygninger, gi boliger og aktivitetshus, eller bidra i kampen mot gentrifisering og privatisering. Å kaste ut husokkupanter er å kaste bort et verdifullt initiativ. Dette vitner om en by uten rom for mangfold og det handler om åpenhet og inkludering. Hus, bygårder og tomter står tomme og ubrukte, også i dag. Det er viktig å ta lærdom i at det kan lønne seg å ta saken i egne hender, samtidig som det er vanskelig å drive sosiale eksperimenter i en by som kontinuerlig kvitter seg med dem.
